the final sentence
januar 30, 2011 § Legg igjen en kommentar
The rivers, lakes and ocean all stood still,
And nothing stirr’d within their silent depths;
Ships sailorless lay rotting on the sea,
And their masts fell down piecemeal: as they dropp’d
They slept on the abyss without a surge—
The waves were dead; the tides were in their grave,
The moon, their mistress, had expir’d before;
The winds were wither’d in the stagnant air,
And the clouds perish’d;
Darkness had no need
Of aid from them—She was the Universe.
Darkness by Lord Byron
reblogged from The final sentence
Picture reblogged from The Astronomist
woolfs skrivemaskin/min
januar 29, 2011 § 3 kommentarer
Dette kunne vært/blitt til fortellingen om hvordan Virginia Woolf, til tross for at hun elsket/fordi hun elsket, til slutt gjorde alvor av å ta livet av seg, hvordan hun, i det hun gjorde det, forsto at alt ville bli annerledes, og hva det ble til siden, hva hun savnet, skrivemaskinen.
Jeg har tenkt en del på skrivemaskinen min i det siste. Min egen. Hvor den er. Om den er. Og om det går an å få kjøpt fargebånd til den. Sort/rødt.
Jeg har alltid lurt på om Virgina Woolf skriver fremdeles.
Virginia Woolfs avskjedsbrev til Leonard Woolf / courtneytothemax, every time I move / Jason deCaires Taylor, The Lost Correspondent
hagen
januar 26, 2011 § Legg igjen en kommentar
Det var en vanlig dag til å begynne med. Hun kledde på seg, spiste noe, kledde på seg mer og gikk ut for å … det spiller ingen rolle, for det glemte hun på veien, men hun kom hjem med en kalender. Det hun skulle kan ha hatt noe med det å gjøre. Med tidsregning. Men, tilbake til begynnelsen, hun hadde altså kledd på seg, gått ut døren, gått bortetter gaten, krysset den, alt som vanlig, og det spesielle ved denne dagen var heller ikke at hun gikk langs det høye smijernsgjerdet omkring parken der det lå et slott så langt inne at ingen kunne se det. Det gjorde hun nesten daglig. Og hver dag tenkte hun at parken rundt slottet var så stor og underskjønn. Hun ville gjerne inn i den. Helt som vanlig gikk hun der også denne dagen og så på trærne og kaninene som hoppet mellom dem og blomstene i gresset og tenkte, tenk om jeg kunne komme inn, tenk om, tenk om, men … Det uvanlige ved denne dagen var at hun møtte Kongen. Han hadde kronen på. Han sto på fortauet med hendene på ryggen og kikket også inn i hagen. Hun stanset. Er det virkelig, virkelig deg? spurte hun. Ja, sa han. Det er virkelig meg. Rart, tenkte hun. Rart at han står og ser inn til seg selv akkurat som meg. Hun neide pent og ville gå. Det ville Kongen også, han spurte, unnskyld, du? Kan jeg ta følge med deg et stykke? Hun ble veldig glad. Ja, sa hun. En god stund gikk de der ved siden av hverandre. Ingen av dem sa noe, men det gjorde ingenting. Begge likte stillheten. Da de kom til den svære porten som gikk inn til hagen neide hun igjen og sa til Kongen, da skal vel du gå inn? Inn? spurte han. Ja, sa hun, skal du ikke inn i hagen din? Kongen smilte, ristet på hodet, hadde hun ikke forstått det minste? Den er ikke min, sa han, den hagen tilhører de som eier slottet.
Jeg tenkte at
januar 25, 2011 § 2 kommentarer
Siden det snart er kveld … Siden det er kveld og snart er natt, siden det er kaldt, siden det er Januar … «Siden»? Hva er det for slags ord i grunnen? Når en tenker seg om. Ettersom … Ettersom det er kveld og kaldt og Januar … «Ettersom» er like vanskelig plutselig. Virker som om det kommer fra en annen tid. Et annet land. Som Danmark. Lyder dansk og forhistorisk. Ord kan bli ubrukelige noen ganger. Oppløse seg og gå i stykker. Men altså, siden, ettersom, fordi, alt sammen, så virker det fornuftig å legge noe over jorden. Til alt sammen går over.
Robert & Shana Parke Harrison, Reclamation
karine laval, poolscapes
januar 23, 2011 § 2 kommentarer
det er kanskje måten. de ligger uten. de ligger etter. lydene av barn som roper, hviner, faller, gråter. de ligger etter våte føtter springer over harde fliser, etter noen setter seg med ryggen til i solsenger, reiser seg, rister håndkleder, legger seg igjen, de ligger etter lette plastballer med luft treffer overflater, dumper bortetter, etter vann som spruter, pust og stønn, en fugl som skriker, svømmetak, etter vannet når det tar i mot en kropp som svetter, og omslutter, etter lyder under vann. de ligger etter lykken. eller etter ulykken. drukningen. utenfor historien igjen. utenfor tiden. alltid vært noe spooky over dem. forlatte svømmebasseng.
Karine Laval, Poolscapes.
I go with Reed today, he goes with me
januar 21, 2011 § 3 kommentarer
dead hero: gutenberg
januar 19, 2011 § Legg igjen en kommentar
Jeg er enig med meg selv i at jeg er det. Reddet av bøkene. Hadde det ikke vært for bøkene så hadde jeg skrevet dem selv. Om og om igjen.
Og by the way, Thomas Allen, er mannen som forsto meg, laget bildet over, fotograferte og delte. Finn ham på nett selv, for lenkefunksjonen på wordpress funker ikke i dag.
the book of accidents
januar 18, 2011 § Legg igjen en kommentar
***
GETTING OUT OF BED
A lot of boys and especially girls want to get out of bed in the morning or at least around twelve. They are safely tucked in under the blanket, but anyway. They throw the blanket aside and rise. They set their feet on the cold and harsh floor and are exposed to great danger immediately. If you are among those who come this far, remember: It’s very easy to stumble in the carpet, but you should not try to avoid it, there’s furniture. Rest for a moment if the blood is running wild inside. You may get dizzy and fall. If you do, you must not give up, but crawl. And don’t panic, you really need yourself at this point since your glasses are probably still at your bedside table, or more likely, forever hidden like yesterday and the day before. Try compensating with other senses to hit the door. Chances are you’ll only hit something that looks like a door between a rock and a hard place. If you are fairly sure you can’t make it to the bathroom at this point, you should crawl back into bed and not get up at all, but ask if you may have something to eat and drink from some fellow human being who made it to the kitchen this morning. If you are still determined to go on, go on, stupid. When, if ever, you reach the bathroom you must show all the care in the world. It may be slippery. If someone was there before you, you can be sure. And your hard time there will add to the hard time of the one who was, so enjoy the blissful thought of not being the one who is coming after yourself. You would be drowning. Stop enjoying. Now, take care to put the right things on to the right places of your body. Remember that there’s a distinction between clothes and creams, and even though they don’t warn you on boxes or on tags inside seams, creams before clothes. No! Don’t touch the soap. It will hurt your eyes and damage your skin. Take a look in the mirror. If you feel like you have seen the one looking back at you before, you may proceed. You don’t need to be convinced. Conviction is always a fraud and dangerous in itself. Take steps in the opposite direction of where you think you came in, it will usually be the right one, then call out and make the one in the kitchen call back at you, loud, walk at a snail’s pace towards that person’s voice while keeping in fingertip touch with the wall all the way. If you make it to the kitchen you need not worry about accidents related to getting out of bed anymore, but turn the page of your book of accidents to orange juice or coffee machines.
torunlian 