torunlian

er han i ferd med å svikte prosjektet sitt? the thruth and nothing but the thruth. i de første tre bindene måtte folk, vær så god, pent, stå fram som seg selv, men nå har knausgård begynt å anonymisere. (har ikke lest, bare lest om fenomenet, men jeg kan vel få lov å slutte fra det jeg vet om ham gjennom diskusjonene, når han slutter så fritt fra det han mener å vite om andre. jeg går ut fra at han inngående diskuterer hvor mye, eller hvor lite han faktisk vet om de som befolker bøkene hans og livet hans i min kamp-bøkene og er sjenerøs i så måte, jeg regner med det) men altså knausgård har begynt å dekke til unge pikers identitet. (er det publikumssvik eller smart brudd på forventing og bare en plan?) er knausgård blitt en, de unge, uskyldige pikers ridder, eller er det blitt mye  for selv en svært dedikert confessor? kryper det en anelse kulde i forfatterens føtter? kjenner han uro? sover han dårligere om natten? slår prosjektet tilbake? smiler Djevelen til sin Faust og serverer en bitrere vin ettersom fortellingen skrider fram. (beware of the newspapers, they lift you up to tear you down, tar jeg feil når jeg mener å høre at ulvene har begynt å tute der ute, er det derfor jeg fryser på ryggen?) er det det siste bind av min kamp kommer til å handle om? hvordan alt som tilsynelatende var, forandrer seg, trer fram som det er i virkeligheten? hvordan knausgård, gjennom triumf og deretter gjennom triumfens konsekvens, smerte(?), alt parallellt med hans nedtegnelser, selv forandret seg gjennom denne og, han lover, har blitt et bedre menneske og ikke bare en bedre forfatter? (eller bare en angrende fant? som kommer til å fortsette på samme måten?)

jeg lurer: skal den siste boken i knausgårds kamp handle om hvordan han kanskje ikke burde skrevet den? helst ikke, knausgård, helst noe mer, noe dypere, og du vil bli tigitt, eller høytflyvende, og du vil bli lynsjet, (Gud forby, men tro meg, vi vil gladelig la oss underholde av det, vi er ikke bedre) uansett hvor shaky du er eller ikke er nå knausgård, gi oss noe vi ikke forventet, men trengte. gi oss epiphanie, et skikkelig omdreiningspunkt. en krone på verket. om så, så regner jeg med at vi får høre om det. da skal jeg avgjøre om jeg skal lese. jeg skal lese, ja, jeg skal, sa jeg. kanskje til sommeren.