å høre
februar 22, 2012 § Legg igjen en kommentar
Denne gutten hører lyden av verden. Fotografiet ble tatt av Jack Bradley i samme øyeblikk som gutten hører for første gang noen sinne. Doktoren har akkurat puttet ørestykket inn i øret hans.
natt, men ikke som i stummende mørke
januar 22, 2012 § Legg igjen en kommentar
The Pond, Pastoralis & Road into the Valley by Moonrise av Edward Steichen. Perfekte steder og tider for natten å være natt i. Det finnes andre steder også, som i et dikt, i poesi, i Novalis’ Hymne til Natten er det fint å være natt, eksempelvis.
Must the morning always return? Will the despotism of the earthly never cease? Unholy activity consumes the angel-visit of the Night. Will the time never come when Love’s hidden sacrifice shall burn eternally? To the Light a season was set; but everlasting and boundless is the dominion of the Night. — Endless is the duration of sleep. Holy Sleep — gladden not too seldom in this earthly day-labor, the devoted servant of the Night. Fools alone mistake thee, knowing nought of sleep but the shadow which, in the twilight of the real Night, thou pitifully castest over us. They feel thee not in the golden flood of the grapes — in the magic oil of the almond tree — and the brown juice of the poppy. They know not that it is thou who hauntest the bosom of the tender maiden, and makest a heaven of her lap — never suspect it is thou, opening the doors to Heaven, that steppest to meet them out of ancient stories, bearing the key to the dwellings of the blessed, silent messenger of secrets infinite.
Så døde han da han var bare tjueni, slik som de gjorde da, de store, på sanatorium. Men det har jo kommet andre, og ikke heller så helt få, som også har bedrevet nattens poesi. Siden.
Nice? – Og det fortsetter til evig tid. – Det var noe sånt han ville si, Novalis, at evigheten ligner mer på natten enn på dagen. – Hva vet vi? Som står opp klokka åtte og går på jobb, går hjem igjen og sovner inn til TV-krim etter TV-krim. Og får vi ikke sove i ett, til neste morgen blir vi helt forstyrret og går til legen. Vesentlig at de fotograferer, dikter, synger natten, fortsetter, de som skjønner seg på den slags. Mystisk. Vil nødig stille uopplyst og uforberedt etter den siste dagen hvis det viser seg, det som Novalis mente, å være riktig. (Og at dagen, den vi sverger til, var ikke like viktig.)
godt nytt år to new friends and old …
januar 2, 2012 § Legg igjen en kommentar
Til trøst, for glede og tiden vi har på dette stedet.
the not knowing
april 15, 2011 § Legg igjen en kommentar
Albert Steiner, Über Tälern und Menschen
… hvis en slik, på en samme, stille, skjønne, melankolsk måte kunne få vasket huset sitt og fått orden på kontoret, system i alle papirene som flyter sammen med alle ordene langt inne og forsvunnet i datamaskinen, denne herskerinne, denne noen ganger onde herskerinne som tar ut biter slik at det som før hang sammen er blitt til gåter uten svar og svar uten gåter, løse ender, forbindelsene ikke til å finne, ubegripelige, matte minner som aldri igjen kan bli fine strømmer som lyser overhodet/ over hodet … en får nynne. Melankolske melodier.
artemis dreaming
april 4, 2011 § 4 kommentarer
nødvendig å kommer seg forbi gårsdagens innlegg med et som står i sterk kontrast. her finnes ingen irritasjon forkledd som ironi. her er lys og skygge, harmoni og ingen mennesker i naturen bortsett fra Edward Steichen som fotograferer og kaller det Artemis Dreaming. og så kan jeg begynne dagen. skrive kanskje 1000 ord. til distant musikk av This Mortal Coil, Song to the Siren.
terence davies/of time and the city: A love song and a eulogy
mars 21, 2011 § 1 kommentar
Og jeg kan aldri glemme en scene fra Distant Voices, Still Lives, Terence Davies film om sin egen familie på 40 og 50 tallet i Liverpool: En ung kvinne står i en døråpning og ser inn i et trapperom, venter, så synger hun, går rundt seg selv noen ganger mens hun synger en sang. Det finnes noe filmscener og de er ikke dramatiske en gang. De er ofte så stille.
andrea gibson/for eli (for denne dagen)
mars 19, 2011 § Legg igjen en kommentar
Eli came back from Iraq
and tattooed a teddy bear onto the inside of his wrist
above that a medic with an IV bag
above that an angel
but Eli says the teddy bear won’t live
and I know I don’t know but I say, «I know»
cause Eli’s only twenty-four and I’ve never seen eyes
further away from childhood than his
eyes old with a wisdom
he knows I’d rather not have
Eli’s mother traces a teddy bear onto the inside of my arm
and says, «not all casualties come home in body bags»
and I swear
I’d spend the rest of my life writing nothing
but the word light at the end of this tunnel
if I could find the fucking tunnel
I’d write nothing but white flags
somebody pray for the soldiers
somebody pray for what’s lost
somebody pray for the mailbox
that holds the official letters
to the mothers,
————–fathers,
——————–sisters,
and little brothers
of Micheal 19… Steven 21… John 33
how ironic that their deaths sound like bible verses
the hearse is parked in the halls of the high school
recruiting black, brown and poor
while anti-war activists
outside walter reed army hospital scream
100, 000 slain
as an amputee on the third floor
breathes forget-me-nots onto the window pain
but how can we forget what we never knew
our sky is so perfectly blue it’s repulsive
somebody tell me where god lives
cause if god is truth god doesn’t live here
our lies have seared the sun too hot to live by
there are ghosts of kids who are still alive
touting M16s with trembling hands
while we dream ourselves stars on Survivor
another missile sets fire to the face in the locket
of a mother who’s son needed money for college
and she swears she can feel his photograph burn
how many wars will it take us to learn
that only the dead return
the rest remain forever caught between worlds of
shrapnel shatters body of three year old girl
to
welcome to McDonalds can I take your order?
the mortar of sanity crumbling
stumbling back home to a home that will never be home again
Eli doesn’t know if he can ever write a poem again
one third of the homeless men in this country are veterans
and we have the nerve to Support Our Troops
with pretty yellow ribbons
while giving nothing but dirty looks to their outstretched hands
tell me what land of the free
sets free its eighteen-year-old kids into greedy war zones
hones them like missiles
then returns their bones in the middle of the night
so no one can see
each death swept beneath the carpet and hidden like dirt
each life a promise we never kept
Jeff Lucey came back from Iraq
and hung himself in his parents basement with a garden hose
the night before he died he spent forty five minutes on his fathers lap
rocking like a baby
rocking like daddy, save me
and don’t think for a minute he too isn’t collateral damage
in the mansions of washington they are watching them burn
and hoarding the water
no senators’ sons are being sent out to slaughter
no presidents’ daughters are licking ashes from their lips
or dreaming up ropes to wrap around their necks
in case they ever make it home alive
our eyes are closed
america
there are souls in
the boots of the soldiers
america
fuck your yellow ribbon
you wanna support our troops
bring them home
and hold them tight when they get here
torunlian 