tenkere
januar 4, 2012 § Legg igjen en kommentar
Inne i hver av oss sitter det, ligger det, en og tenker. Eller står. Rett opp og ned. Går. Videre. Tenkende. (Skulle ikke alltid tro det.)
denne hjernen
desember 9, 2010 § Legg igjen en kommentar
det ser så stille og fint ut i denne hjernen. ser ut som om den er sunket ned i en dyp og deilig tanke. sover ikke, men drømmer kanskje. ikke en drøm av sorten som roper ut om ting. ikke en drøm om jul eller påske eller sommerferie med familien, men om en stille tid i mellom alle de store og krevende høytidene som har så mange sterke farger som rød og gul og grønn, som skinner i glitter og i glimrende, glimrende, glimrende, og støyen, støyen, du må holde deg for ørene og konsentrere deg for å greie å skille en lyd fra en annen. men denne hjernen, den ligger der så uten frykt og uforstyrrelig i en langsom, myk og verdig drøm. svevende. ubegrensende. den ser ut som en venn. når jeg skal hvile neste gang skal jeg la hjernen ligge helt, helt stille. Ikke plage den.
jeg tenkte på noe fint jeg har glemt
november 21, 2010 § 4 kommentarer
Det er komplisert. Det er kanskje mer komplisert enn det behøver å være. Det er mulig å gjøre det enklere. Det sies. Ikke tenke så fælt på så mye. Men er det virkelig mulig å slutte å tenke, eller bare tenke litt mindre? Går det an å bestemme seg for å la en tanke henge i lenge, og nokså alene, sånn at det oppstår en tydelighet og forklaring? Går det med trening? Er det gener du fikk eller mangler som avgjør om du får en klar og lettfattelig hjerne, eller en som er disig og springende slik at du hele tiden føler du tenkte på noe viktig, men så har du, i neste øyeblikk, glemt hva det var? Du snur deg og snur deg og virrer og lytter i alle retninger, prøver å tenke deg bakover, finne det. Men du har mistet det. Og du vet ikke hva du har mistet en gang. Og slikt skal en bale med. Stadig.
Kart over verden fra den gang verden var mer oversiktlig, via BibliOdyssey
torunlian 