Knokkelsommer
august 11, 2019 § Legg igjen en kommentar
er ute i verden. Den har til og med fått mottagelse. En god en. Terning med fem øyne på i Dagbladet. Rart med det, men det gjør en forfatter glad. Og urolig. Samtidig. Det er som i drømmene der du klatrer oppover, høyere, høyere, uten tanke på at du skal ned igjen. Men du skal ned. Et sted der oppe i høyden snur du deg og ser: Du skal ned. Og du fatter ikke hvordan du skal greie det. Du fatter det så lite at hvordan du kom deg opp er et mysterium.
Det er stort sett verre i drømmene enn i virkeligheten. Det du hyperføler i drømme er ikke mer enn mild uro i våkenheten. Er konsentrasjon som krakelerer, er irriterende selvoppmerksomhet, en slags sult, gnagende, men ikke verre enn at du holder ut. Likevel. Uro. Kommer det flere anmeldelser? Kommer de til å være gode? Likegyldige? Slakt? Og hvor er de? Hvor blir de av? Ble det med den ene? Vil ha. Vil ikke ha. Vil synes. Vil ikke. Så stort det var med en femmer fra en anerkjent anmelder. Så lite det er i den store sammenhengen. Om noen uker er seieren glemt, pakket ned med andre seire og nederlag. Og så er du bare det lille mennesket du er igjen. Men stort også. Større egentlig, i hverdagen, i hagen, med spaden, med kaffekoppen i solveggen, jaget inn i et hus med vegger og tak av en regnskur, og før du går til sengs om kvelden, en tur ut med hunden, under himmelen. Der det svever nye, ufortalte fortellinger. Strekke seg etter dem. Håpe å nå noe av betydning. En dag. En annen dag.
Anmeldelsen i Dagbladet.
abandoned
desember 31, 2014 § Legg igjen en kommentar
Jeg samler bilder, per 2. januar 2015 har jeg samlet 5537. Jeg samler blant annet på forlatte hus og steder, fabrikker, tannlegekontorer, kafeer, hospitaler der ingen jobber lenger, salonger og trapperom, teatre, kinoer og kirker som ikke har vært besøkt på lange tider, forlatte lekeplasser, gjengrodde fornøyelsesparker, ødelagte biblioteker, sinnssykehus, hele byer ingen flyttet inn i likevel, en overflødig undergrunnsstasjon, et, for lenge siden, etterlatt piano som ikke, romantisk, står og spiller for seg selv, jeg samler utrangerte kommandosentraler, for eksempel i Amerika, fangeløse fengsler, venteværelser og barer, rom som noen lo i, noen gråt i, noen sang, øde korridorer, radiobiler uten strøm, tomme senger, tomme stoler, husker der bare vinden gynger. Spor av mennesker i alt. Du merker dem. De er fremdeles fortellinger i vegger, i strukturer, de er folder i et forheng. De har sittet på en rad og sett et lystspill med en hånd de elsket i sin hånd. De har lest en bok som ligger glemt og ødelagt i et biblioteket et ukjent sted i Russland, en bok som kanskje endret alt. De har kjørt en berg og dalbane som barn. De har spist en is som smakte jordbær. De har bedt en bønn under et bilde av Jesus og et lam. På en vegg, inne i et busskur, har de hugget inn et navn i en den slags evighet de trodde at de visste om. Og dratt. Forlatt forteller historier om alt vi ville, alt vi ønsket oss og drømte opp, forteller om hvordan vi trodde det skulle bli en gang, i framtiden, og hvordan vi aldri tenkte på at det ikke skulle fortsette å være som det var. Forteller om hvordan det ikke slo oss, da, at alt tar slutt, men som ruiner skal bli lest av dem som kommer til å se når alt er over, alt forlatt, forbi. Og på den måten, blir det forlatte, omsider, lukket, eller åpnet, inn i evigheten alt så optimistisk ble bygget med en tanke om på en annerledes måte enn det som var opprinnelige tenkte plan, med ting, med sted, med rom.
The Pines Hotel
Bussholdepalsser i Kazakstan, Christopher Herwig
Loneliness, Petr Ulrych, 2008
titler, brukte, så de bør vel ikke brukes igjen, men de kan blandes. f.eks.: God the cat goes Eeee Eee Eee eller I was told there’d be the end of the world eller the man who was OK eller, eller, eller …
september 29, 2012 § Legg igjen en kommentar
John dies at the end. I was told there’d be cake. Are you there Vodka? It’s me Chelsea. I am America. How to loose friends and alienate people. Another bullshit night in suck city. To live and drink in L.A. I have no mouth and I must scream. So long and thanks for all the fish. The man who was thursday. What to say when you talk to yourself. Hard-boiled Wonderland and the end of the world. If on a winter’s night a traveller. Even God is single. Hitler the cat goes west. Eeee Eee Eee. Saving fish from drowning. Naked lunch. You can’t drink all day if you don’t start in the morning. I’m OK, you’re not so hot. The thing about life is that one day you’ll be dead. Moby-duck. The solitude of prime numbers. One of those hideous books where the mother die. Shakespeare wrote for money. Hugo read this. Who’s who in hell: A novel.
alfabetet: B for hus, bilde på et hus med to etasjer, fra Beth, hebraisk for «hus»
september 12, 2012 § Legg igjen en kommentar
kort fortelling om før og nå (eller, vi skal nok få en slutt på det, sammen)
september 9, 2012 § Legg igjen en kommentar
… a few chosen pages from:
Pages from old schoolbooks that are altered by sanding and scraping away everything except the page number, an illustration, and a few chosen words. Matthew Cusick.
torunlian 