halvtimen
mars 8, 2011 § Legg igjen en kommentar
Jeg har en halvtimes tid før jeg må gå.
Hva gjør andre med sånne små halvtimer mellom det ene og andre? Hva fyller de mellomrommene med så de ikke blir tomme? Det lurer jeg på. En kan rydde. Alltid noe å flytte fra feil sted til der det bør ligge. En kan sy i en knapp som har falt av, men det er så vanskelig å komme på. Det merker en bare i akkurat det en tar jakka si eller buksene på. En kan vanne plantene sine. En kan ta inn igjen de som har stått kaldt hele vinteren så de kan våkne til vår. En kan betale en regning eller sortere papirer og kvitteringer som ligger i hauger på skrivebordet. En kan putte en vask i maskinen eller fylle en bøtte og dra over trappa som alltid er skjoldete av salt på denne tiden. En kan akkurat greie å springe ned til skomakeren med de nye skoene så han endelig kan få satt såler på. En kan snakke med hunden. En kan ta seg et bad. Eller bare gre håret og ordne seg langsomt, skifte klær, vurdere klærne som dårlig valgt, skifte igjen, skrive en lapp for å huske alt en skal ha i butikken som nesten er ingenting. Det er mye å finne på hvis en tenker etter. En kan få ordnet opp i nesten alt. Eller en kan bare sitte der, tenke så vidt på drømmen en drømte om å seile til Island i båt uten seil i natt, se ut av vinduet, glane og vente. La tiden gå av seg selv. Sitte helt rolig å ikke ta feil et sekund i en hel halvtimes tid av livet. Fylles av ingenting i det hele tatt. Nesten.
Det tok akkurat halvtimen min.
the book of accidents
januar 18, 2011 § Legg igjen en kommentar
***
GETTING OUT OF BED
A lot of boys and especially girls want to get out of bed in the morning or at least around twelve. They are safely tucked in under the blanket, but anyway. They throw the blanket aside and rise. They set their feet on the cold and harsh floor and are exposed to great danger immediately. If you are among those who come this far, remember: It’s very easy to stumble in the carpet, but you should not try to avoid it, there’s furniture. Rest for a moment if the blood is running wild inside. You may get dizzy and fall. If you do, you must not give up, but crawl. And don’t panic, you really need yourself at this point since your glasses are probably still at your bedside table, or more likely, forever hidden like yesterday and the day before. Try compensating with other senses to hit the door. Chances are you’ll only hit something that looks like a door between a rock and a hard place. If you are fairly sure you can’t make it to the bathroom at this point, you should crawl back into bed and not get up at all, but ask if you may have something to eat and drink from some fellow human being who made it to the kitchen this morning. If you are still determined to go on, go on, stupid. When, if ever, you reach the bathroom you must show all the care in the world. It may be slippery. If someone was there before you, you can be sure. And your hard time there will add to the hard time of the one who was, so enjoy the blissful thought of not being the one who is coming after yourself. You would be drowning. Stop enjoying. Now, take care to put the right things on to the right places of your body. Remember that there’s a distinction between clothes and creams, and even though they don’t warn you on boxes or on tags inside seams, creams before clothes. No! Don’t touch the soap. It will hurt your eyes and damage your skin. Take a look in the mirror. If you feel like you have seen the one looking back at you before, you may proceed. You don’t need to be convinced. Conviction is always a fraud and dangerous in itself. Take steps in the opposite direction of where you think you came in, it will usually be the right one, then call out and make the one in the kitchen call back at you, loud, walk at a snail’s pace towards that person’s voice while keeping in fingertip touch with the wall all the way. If you make it to the kitchen you need not worry about accidents related to getting out of bed anymore, but turn the page of your book of accidents to orange juice or coffee machines.
skal, skal ikke
august 31, 2010 § 4 kommentarer
skifte layout på siden.
Herregud, hvordan det går an å bruke timer på nothing. Bare lure på om det ene er bedre enn det andre, eller er det helt feil? Eller grønt eller bare noe grått? Er det bedre? Siden det er september i morgen? Er det safe? Du lurer og lurer som du lurer på hva du skal ta på deg når du skal ut en dag det ikke hadde hjulpet hva du hadde tatt på deg uansett. Du blir bare enda mer surrete av det og naken, naken er egentlig svaret. Naken i badekaret, en paracet og så en bok eller noe som ikke er krevende resten av dagen. Sengen. I lenestolen. Og håpe på dagen i morgen i stedet. At den kommer og alt har forandret seg. Det hender ikke så sjelden. Jeg innbiller meg at begge deler, den forbannede dagen og den som er helt grei kommer av noe i atmosfæren. Kommer fra utenfor oss. Det virker urimelig at jeg, jeg som er den samme som meg, skulle forandre seg sånn fra en time til en annen. Det må ha med noe utenfor oss å gjøre. Noe større som ikke kan styre seg. Så, nei, NEI! ikke gjør noe selv, ikke i dag, ingen forandring, for det kommer til å forandre seg. Jeg lover. Ligg rolig og les i sengen og hvis det gjør vondt å ligge på ryggen så snu deg og ligg på magen, og hvis det ikke er så deilig heller så snu deg igjen. But leave it to that.
torunlian 