Knokkelsommer

august 11, 2019 § Legg igjen en kommentar

er ute i verden. Den har til og med fått mottagelse. En god en. Terning med fem øyne på i Dagbladet. Rart med det, men det gjør en forfatter glad. Og urolig. Samtidig. Det er som i drømmene der du klatrer oppover, høyere, høyere, uten tanke på at du skal ned igjen. Men du skal ned. Et sted der oppe i høyden snur du deg og ser: Du skal ned. Og du fatter ikke hvordan du skal greie det. Du fatter det så lite at hvordan du kom deg opp er et mysterium.

Det er stort sett verre i drømmene enn i virkeligheten. Det du hyperføler i drømme er ikke mer enn mild uro i våkenheten. Er konsentrasjon som krakelerer, er irriterende selvoppmerksomhet, en slags sult, gnagende, men ikke verre enn at du holder ut. Likevel. Uro. Kommer det flere anmeldelser? Kommer de til å være gode? Likegyldige? Slakt? Og hvor er de? Hvor blir de av? Ble det med den ene? Vil ha. Vil ikke ha. Vil synes. Vil ikke. Så stort det var med en femmer fra en anerkjent anmelder. Så lite det er i den store sammenhengen. Om noen uker er seieren glemt, pakket ned med andre seire og nederlag. Og så er du bare det lille mennesket du er igjen. Men stort også. Større egentlig, i hverdagen, i hagen, med spaden, med kaffekoppen i solveggen, jaget inn i et hus med vegger og tak av en regnskur, og før du går til sengs om kvelden, en tur ut med hunden, under himmelen. Der det svever nye, ufortalte fortellinger. Strekke seg etter dem. Håpe å nå noe av betydning. En dag. En annen dag.

Anmeldelsen i Dagbladet.

 

Ny roman til høsten? Det blir visst til at den kommer om bare noen uker

april 27, 2019 § Legg igjen en kommentar

8b019b05d167352bc02e9d3dd003ac47.jpg

For plutselig gikk det unna. Og det passer bra, ettersom det er en fortelling om sommeren. Om livet i en fluktstol. Sommerlivet i en fluktstol. Om flukten. Til og fra. Om å merke livet gå i ring. Omkring de samme ting. Som kjærlighet, tiltrekning, uregjerlig lyst, brennende behov, magi som i: Hvis bare det, så kommer alt det gode til å skje. Alt som oppfyller og befrir. Samtidig. Men aldri, aldri blir det som en trodde at det måtte eller skulle bli. Tittel? Ja. Den er bestemt. Knokkelsommer.

Det blir en bok for voksne folk. Og ungdommer. Med foreldre. For alle som kan slå opp en fluktstol innen rimelig tid.

Alice og alt du ikke vet og godt er det

april 27, 2019 § Legg igjen en kommentar

image.png

Denne kom. Og ble nominert til Nordisk Råds pris for barn og ungdomslitteratur. En annen fikk prisen, men det var fint likevel. Veldig fint i grunnen. Og nå skal boka snart på litteraturfestival i Berlin. Eller den til tysk oversatte Alice og alt du ikke vet og godt er det skal dit. Alice og jeg gleder oss. Til det.

jeg nevner det nå, mens vi ennå er en av fire vinnere

november 25, 2015 § 1 kommentar

9788203259371

Alice Andersen er nominert til Brageprisen 2015. Adam den andre i tredje var også det, så vi hvordan det er å ikke få den. Men jeg og Alice er altså foreløpig kandidater, og det suger vi litt på, kanskje sånn hver annen dag. Vi kommer på det, retter oss litt opp i ryggen, kunne kanskje kommet inn i et lite svev hvis vi hadde vært litt frekkere av oss, men så er det over, og ned i virkelighet som krever at vi står med begge beina godt festa under oss så vi ikke sklir, og faller, mens noen kanskje står like ved, og ser det, og ler. Det ville vært forferdelig. Det ville vært en sånn ting som aldri kan glemmes. Hele livet blir fallene liggende der, like under overflaten i det havet som skvalper rundt i hjernen, de hoper seg og flyter opp når du minst trenger å bli minnet på dem, når du fra før av er litt skjelven eller tynn i huden. Sånn omtrent er livet for Alice Andersen og meg. Jeg sier som Alice tenkte det en kveld:

Tenk om det fantes en supertablett, tenker hun. En som fikk orden på universet. En som gjorde det lett å leve for de som synes det er vanskelig. Bare sånn at en av og til kunne tatt en av dem og kanskje turt å spille prinsesse i et skuespill. Eller i det minste en kanin.

Hvis en ikke vinner priser slipper en i alle fall å gå fram og ta imot og kanskje snuble i penskoene på veien, og falle foran alle så de ser oppunder kjolen, og en kommer ikke til å si noe upassende i takketalen hvis en får fram noe overhodet.

Vinne eller ikke vinne, begge deler er en en lykkelig slutt for innadvendte. Alice Andersen ville sagt at det er fordelen med elendigheten.

(Og for ordens skyld, Øyvind Torseter er også nominert, for tegningene i boka, og det har han fortjent.)

24. novembernotat

november 24, 2015 § 3 kommentarer

Det finnes mening i et gammelt menneskes død. Ikke i selve døden, mesterstykket i magi: forsvinning, aldri, men kroppslig forfall gjør død tilsynelatende forsvarlig. Død, så ufattelig den er, blir liksom forståelig når kroppen ikke orker mer, når den ikke lystrer, ikke gjør det den lett kunne før, i dagene som ikke lenger huskes mer enn drømmer, når kroppen bøyer av og bare helst vil ligge stille, sløv, tett inntil søvnen, inntil drømmene og minner, så det som er ubundet i menneskesinnet kan slippe løst og sveve opp og lengre, og se på alt som renner, brenner, og forsvinner, kommer tilbake, ufortrødent, som bølger mot en strand, som vinder, så det kan se veiene som binder verden sammen, trikkesporene i byene, og flyene, gartnerne med spader når de bøyer seg og puster inn, luktene, av roser og pioner, se barna når bytter plass i rekkene, vinner, eller taper og må gå tilbake til begynnelsen, se begynnelser, begynnelser, begynnelser, sprunget ut av gamle, harde slutter, som spirer av det gamle, harde frøet, om og om igjen, se alle sider av en sak selv om selve saken er forduftet i all oversikten, se alt som kan nevnes ved et navn, for siste gang. Og så har døden hentet den gamle hjem. Som om til fred og full forsoning.

Men jeg skulle gjerne visst, Du, Død, de unge døde, hva skulle du med dem? Døde de bare som rosenknopper i en regnfull sommer, på grunn av helt tilfeldig dårlig sommervær? Døde de som en av altfor mange fugleunger i et rede? Er noen reder altfor fulle selv om det bare er én unge der? Døde de som rådyrkalver i kornet under et treskerskjær? Eller døde de så vi skal stå, i ranet, ribbet, skåret åpne inn til hjertet, i møtet med det meningsløse tapet, og tigge om en dag å få forstå hva liv og død er?

Døde de unge altfor unge så vi aldri skal glemme mesterstykket i magi: Forsvinning.

 

0fce2c4d71762baa7d7bde2bedd4129a

Calla, ukjent.

 

abandoned

desember 31, 2014 § Legg igjen en kommentar

Jeg samler bilder, per 2. januar 2015 har jeg samlet 5537. Jeg samler blant annet på forlatte hus og steder, fabrikker, tannlegekontorer, kafeer, hospitaler der ingen jobber lenger, salonger og trapperom, teatre, kinoer og kirker som ikke har vært besøkt på lange tider, forlatte lekeplasser, gjengrodde fornøyelsesparker, ødelagte biblioteker, sinnssykehus, hele byer ingen flyttet inn i likevel, en overflødig undergrunnsstasjon, et, for lenge siden, etterlatt piano som ikke, romantisk, står og spiller for seg selv, jeg samler utrangerte kommandosentraler, for eksempel i Amerika, fangeløse fengsler, venteværelser og barer, rom som noen lo i, noen gråt i, noen sang, øde korridorer, radiobiler uten strøm, tomme senger, tomme stoler, husker der bare vinden gynger. Spor av mennesker i alt. Du merker dem. De er fremdeles fortellinger i vegger, i strukturer, de er folder i et forheng. De har sittet på en rad og sett et lystspill med en hånd de elsket i sin hånd. De har lest en bok som ligger glemt og ødelagt i et biblioteket et ukjent sted i Russland, en bok som kanskje endret alt. De har kjørt en berg og dalbane som barn. De har spist en is som smakte jordbær. De har bedt en bønn under et bilde av Jesus og et lam. På en vegg, inne i et busskur, har de hugget inn et navn i en den slags evighet de trodde at de visste om. Og dratt. Forlatt forteller historier om alt vi ville, alt vi ønsket oss og drømte opp, forteller om hvordan vi trodde det skulle bli en gang, i framtiden, og hvordan vi aldri tenkte på at det ikke skulle fortsette å være som det var. Forteller om hvordan det ikke slo oss, da, at alt tar slutt, men som ruiner skal bli lest av dem som kommer til å se når alt er over, alt forlatt, forbi. Og på den måten, blir det forlatte, omsider, lukket, eller åpnet, inn i evigheten alt så optimistisk ble bygget med en tanke om på en annerledes måte enn det som var opprinnelige tenkte plan, med ting, med sted, med rom.

The Pines Hotel

The Pines Hotel

Bussholdepalsser i Kazakstan, Christopher Herwig

Bussholdepalsser i Kazakstan, Christopher Herwig

Loneliness, Petr Ulrych, 2008

Loneliness, Petr Ulrych, 2008

ALICE ANDERSEN

september 15, 2014 § 3 kommentarer

HETER HUN. Ni år. Løgn. Og hun er ikke god til å juge, så åtte år. Snart ni. Kommet mellom permer for første gang i dag. Har ikke tenkt å la det bli med det selv om hun er skrekkelig introvert. Har ikke tenkt å la det bli eneste gang hun kommer mellom permer selv om hun hater å vise seg fram. For forfatteren liker det. Å vise henne fram. Vise fram et barn som liker best å få være litt i fred. Fordi slike barn trenger å bli sett selv om de ikke gjør så mye for det. De trenger å bli verdsatt, ikke bare fordi de er mennesker som alle andre, men nettopp fordi de er introverte.

På samme måte som en heier på barn som stiller i Idol, synger i juleselskaper, har tusen venner eller kommer i første rekke fordi de roper med høy røst, må det heies på de stille barna. Ikke for at de skal begynne å synge eller rope eller le av alt, – nei, de skal heies på fordi de er så bra på å være vendt innover i stedet for å være utadvendte.

Vi trenger de innadvendte barna som skal bli til de innadvendte voksne på samme måte som vi trenger de utadvendte. Innadvent er en kvalitet som utfyller det utadvendte. Det er en misforståelse at det er noe galt med dem som holder litt igjen. De har det fint. De ville hatt det finere hvis deres måte å være i verden på var gjenstand for like stor begeistring som den som blir de utadvendte barna til del.

En kan kjenne de introverte barna igjen på at de gjerne tilbringer tid alene, leser eller bare tenker. Å tenke over ting er ofte en stor og viktig del av livet deres. De snakker ikke gjerne om alt de føler, og i hvert fall ikke umiddelbart og aldri høyt. De beskytter sin egen sfære og kan finne på å trekke seg tilbake hvis de blir bedt om å «åpne seg litt opp». De har ikke, og trenger ofte ikke mange venner. Hvis de ledes til å tro at mange venner er det eneste riktige, som lett kan skje i vår kultur, vil de kunne tro det er noe galt med dem, vil de kunne tro de ikke er like elskverdige som de som har en flokk av venner omkring. Hvis introverte barn hadde hatt det, hadde de gått hjem. Introverte barn er ofte hjelpeløst ærlige, så ærlige noen ganger at de for eksempel kan ha vondt for å takke for en gave hvis de ikke liker den. Den andre siden av den mynten er at en som oftest kan stole på dem herfra og til evigheten. De introverte barna svikter sjelden en venn. De smiler ikke alltid, for de kjenner ofte etter, og da kjenner de at livet er en nokså alvorlig sak. De smiler ikke falskt. De vil aldri være midtpunktet i selskaper, men den som tar seg tid og gir seg i snakk med dem vil ofte finne veldig interessante hoder og noen ganger også unike begavelser. Fordi de står så ensomt, der ikke mange står, ser de verden fra et sjeldent sted. 9788203258213

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

  • HUSET I MARRAKECH / A HOUSE IN MARRAKECH

  • Kategorier

  • Arkiv

  • Topp innlegg

  • ROMANER

  • Undrene i vår Familie

    roman 2008
  • SKUESPILL

  • Lengtere, for fem kvinner, Kafka, Sara, Eva, Jeanne D’Arc, Mae West og en selvmorder fra Berlin

    skrevet som del av et østersjøisk prosjekt, 5 kvinneroller, kafka, sara fra bibelen, eva, jeanne d'arc, may west møter en selvmorder fra berlin
  • Den som beveger seg langsomt beveger seg

    veldig lenge siden … skuespill
  • 3 SKUESPILL

    Tarjei Vesaas debutantpris
  • BARNE OG UNGDOMSBØKENE

  • Alice og alt du ikke vet og godt er det

  • Alice svømmer ikke

  • Reserveprinsesse Andersen

  • Alice Andersen

  • Adam den tredje i fjerde

    adam den tredje i fjerde is translated to german, dutch, swedish, danish
  • Ikke Naken

  • Bare Skyer Beveger Stjernene

  • Frida med Hjertet i Hånden

  • Frida

    filmen på DVD
  • FILMENE

  • Frida, – med hjertet i hånden

  • Bare skyer beveger stjernene

  • Ikke Naken

  • Himmelfall

  • Vegas

  • VICTORIA