hagen
januar 26, 2011 § Legg igjen en kommentar
Det var en vanlig dag til å begynne med. Hun kledde på seg, spiste noe, kledde på seg mer og gikk ut for å … det spiller ingen rolle, for det glemte hun på veien, men hun kom hjem med en kalender. Det hun skulle kan ha hatt noe med det å gjøre. Med tidsregning. Men, tilbake til begynnelsen, hun hadde altså kledd på seg, gått ut døren, gått bortetter gaten, krysset den, alt som vanlig, og det spesielle ved denne dagen var heller ikke at hun gikk langs det høye smijernsgjerdet omkring parken der det lå et slott så langt inne at ingen kunne se det. Det gjorde hun nesten daglig. Og hver dag tenkte hun at parken rundt slottet var så stor og underskjønn. Hun ville gjerne inn i den. Helt som vanlig gikk hun der også denne dagen og så på trærne og kaninene som hoppet mellom dem og blomstene i gresset og tenkte, tenk om jeg kunne komme inn, tenk om, tenk om, men … Det uvanlige ved denne dagen var at hun møtte Kongen. Han hadde kronen på. Han sto på fortauet med hendene på ryggen og kikket også inn i hagen. Hun stanset. Er det virkelig, virkelig deg? spurte hun. Ja, sa han. Det er virkelig meg. Rart, tenkte hun. Rart at han står og ser inn til seg selv akkurat som meg. Hun neide pent og ville gå. Det ville Kongen også, han spurte, unnskyld, du? Kan jeg ta følge med deg et stykke? Hun ble veldig glad. Ja, sa hun. En god stund gikk de der ved siden av hverandre. Ingen av dem sa noe, men det gjorde ingenting. Begge likte stillheten. Da de kom til den svære porten som gikk inn til hagen neide hun igjen og sa til Kongen, da skal vel du gå inn? Inn? spurte han. Ja, sa hun, skal du ikke inn i hagen din? Kongen smilte, ristet på hodet, hadde hun ikke forstått det minste? Den er ikke min, sa han, den hagen tilhører de som eier slottet.
torunlian 
Legg igjen en kommentar