Jeg har tenkt på det

desember 31, 2013 § Legg igjen en kommentar

eller det er en tanke som besøker nå og da, som om den er en skikkelse. Jeg er et rom den kan gå inn i. Der stanser tanken hvis jeg er stille nok og merker den. Den lytter også. Den ser seg omkring. Jeg ser, gjennom den, glimt av det jeg oftest overser. Tanken ommøblerer alltid litt, flytter på noe, trekker noe fram fra støv og skygger, skyver noe annet bak en liksom liten, uanselig ting, eller kanskje ikke uanselig, ikke så liten, likevel. Høyst sannsynlig ikke, ettersom denne tanken, som besøker meg, mer og mer jevnlig, ikke forklarer seg med store ord og annet bråk. Det denne tanken, nokså stillferdig, men likevel, hensynsløst, flytter, skyver unna, trekker fram, uten hast, uten leven er et noe annet ståsted, et noe annet syn, på verden, på meg selv: JEG ER DEN ANDRE. Som oftest er jeg det. Jeg er den andre like mange ganger flere som det finnes mennesker på jorda enn jeg er meg selv.

Måtte det vi kanskje ikke vet vi ønsker oss, men trenger, komme til oppfyllelse i det nye året, ikke bare det vi tror vi ønsker oss. Det ønsker jeg for alle, for hvem jeg er den andre.

Horacio Devoto’s Portfolio

november 4, 2012 § 2 kommentarer

det er mørkt. høstmørkt klokken 1800 om kveldene. i nesten to måneder til skal det bli mørkere og mørkere. og det skal bli kaldere før det blir varmere igjen. det er hvis kloden fremdeles henger på plassen sin i universet og snurrer rundt sin egen akse som om ingenting. det er hvis ikke en storm i verdensrommet plutselig skulle feie den bort til ulevelige områder i melkeveien eller andre galakser. men det virker stabilt. sånn nogenlunde. for en som synes hundre år er nokså lenge. for ikke å snakke om tusen. alt jeg vet er at hver dag har solen kommet opp over horisonten og gått ned igjen uten å krangle. dagen er noen ganger kortere og noen ganger lengre, men det som ikke er likt med dagen fra dag til dag er i alle fall likt fra år til år. det er betryggende. likevel har jeg lyst på en storm. jeg har lyst at noe skal rive i trærne sånn som det gjorde i trærne i New York da Sandy for forbi henne her for noen døgn siden. jeg har lyst å lene meg mot vinden og se at det pisker fra himmelen ned mot plener og asfalt og gatestener. jeg vil at trær skal velte over og ødelegge biler. jeg har lyst å sitte inne og kjenne og se at strømmen går. endelig. jeg har lyst å greie meg på hermetikk og fyre med ved. hvorfor har jeg det?

jeg vil at alt skal være ved det samme i universet i all tid. og samtidig vil jeg gjerne rives i filler sammen med det. jeg vil ha forandring av dimensjoner. men jeg vil ikke spise hermetikk og fyre med ved i all evighet. sånn er det med det.

måtte jeg velge valgte jeg fred og fordragelighet. men på en måte kan jeg forstå de som velger ufred og krigen.

Horacio Devoto’s Portfolio.

tre horisonter

september 21, 2012 § Legg igjen en kommentar

ukjent horisont

yuu sakai

elinor scott

den ligger der så stille og fin og krummer seg så vidt. jeg har alltid vært redd for at den skal gå i stykker. ryke. som en snor.

oppmåling

september 9, 2012 § Legg igjen en kommentar

Matthew Cusicks Map Works.

Not to go by maybe, other than in dreams …

til morgenkaffen: bok/kunst kunst/bok

september 9, 2012 § Legg igjen en kommentar

Aram Saroyan, coffee coffee, New York: 0 to 9 Books, 1967

Dette bare for å peke på en av de mange sidene der ute: 6DECADESBOOKS. Gå og se på den, og derfra går du videre til for eksempel Reality Studio rare book blog eller Letterpress–Brother in Elysium eller UbuWeb og fortsetter via deres lenker hvis du vil og kan. Utover, utover, utover.

Jeg innrømmer, jeg kunne gjort det hele natten, hele dagen, og så videre, vandret omkring på veven og lett, som jeg gjorde før da jeg dro med meg hele kroppen min og bagasje til byene i verden, lette etter noe jeg ikke enda kjente til, noe nytt, et videre, ut eller inn, et halvveis svar på et spørsmål jeg ikke ennå hadde spurt, et glimt av gjenkjenning. Jeg lette helst hos bokhandlerne, de minste, eller i et museum, eller bare i butikkene, særlig hos dem som hadde samlet bare det de likte, de som ignorerte at en skulle leve av forretningen. Og hvis jeg kom tilbake for å finne butikken året etter, eller fire, var den borte, hele gaten var forandret, og jeg kunne ikke kjenne meg igjen, men kunne tro det hele, i utgangspunktet, var en labyrint der alt som fantes stadig flyttet seg omkring for å forvirre meg særdeles. Da var det å gå videre, lete etter andre fragile holdepunkter, men likevel, det vesentlige: nye ting for gjenkjenning.

Alice in the subway

august 16, 2012 § Legg igjen en kommentar

Would you tell me, please, which way I ought to go from here? That depends a good deal on where you want to get to, said the Cat. I don’t much care where, said Alice. Then it doesn’t matter which way you go, said the Cat.

himmelske fenomener

august 12, 2012 § Legg igjen en kommentar

Fra boken, Xiang Yi Fu, Studier av himmelske fenomener, ca. 1580. Illustrasjonen til høyre viser en formørkelse. Det varsler at det skal renne blod, kamper i landet og at Keiseren skal falle. Illustrasjonen til venstre, som viser en hare i månen er derimot et godt varsel. En lysende måne betyr at velstand kommer eller skal vare.

Illustrasjonene er fra Explaining and Ordering The Heavens, World Treasures of the Library of Congress

outside/inside

mai 19, 2012 § Legg igjen en kommentar

 

Leonardo da Vinci, A Copse of Trees, 1508

Blodets baner i hånden, langt senere …

inside/outside

mai 2, 2012 § Legg igjen en kommentar

tarmene, brystet, eggstokkene, musklenes forbindingspunkter til skjelettet, huden, omsluttningen av, først og fremst, vann. fra polpunkt til polpunkt.

ingen spøk,

april 15, 2012 § Legg igjen en kommentar

… men en plakat trykket, distribuert og hengt opp på egnede steder i midten av femtiårene til påminnelse om at forsiktighet er nødvendig i omgang med visse personer. Utgiveren, Senator Joe Mccarthy, må ha bekostet dette i beste mening. Eller var det bare desperat strategi? På veien mot makt?

Trodde han på at det fantes «one way to right»? Eller visste han at det er med slikt en kan lokke de engstlige, usikre, fattige? Skaffe seg selv en skare av følgere.

Skremmende er det at mange så gjerne vil tro at det finnes en «one way to right» fremdeles. Og, ved å velge den, en slags lykke for enden. Skremmende er at det er så fristende. At det virker så selvsagt og enkelt. Beroligende.

«One way to right» er kun kompatibelt med knebler. Har vært i hvert fall, så langt. Men det hjelper visst ikke for oss å kjenne historien. Så opp, opp, i det minste, alle jordens tvilere. Det får være plakaten for dagen.

(slett ikke først ytret av Joe, men av Victoria, the Queen, det er ikke en gang sikkert at Joe noen sinne sa eller skrev noe slikt … men opp, opp, likevel, for han kunne ha gjort det)

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with oppmålingen av verden at torunlian.