falling, falling, falling from heaven
august 24, 2010 § Legg igjen en kommentar
Lowell sa at Pluto fantes, Clyde W. Tombaugh oppdaget den 18. februar, 1930. Den fikk navn etter den romerske gud over underverdenen.
«Astrologically, Pluto is called «the great renewer», and is considered to represent the part of a person that destroys in order to renew, through bringing buried, but intense needs and drives to the surface, and expressing them, even at the expense of the existing order. A commonly used keyword for Pluto is «transformation». It is associated with power and personal mastery, and the need to co-operate and share with another, if each is not to be destroyed. Pluto governs big business and wealth, mining, surgery and detective work, and any enterprise that involves digging under the surface to bring the truth to light. Pluto is also associated with the day Tuesday, along with Mars.
Pluto is also associated with extreme power and corruption; the discovery of Pluto in 1930 coincided with the rise of fascismand Stalinism in Europe, leading to World War II. It also coincided with the Great Depression and the major proliferation oforganized crime in the United States.» Wikipedia
24. august 2006 ble Pluto deplanetisert, og er nå bare, like it or not, en dvergplanet i Kuiper beltet .
Ikke særlig mer enn klinkekuler noen av dem, når de ligger sånn, slengt på et bord.
Himmel legemer som kan bli oppgradert til planeter av IAU, International Astronomical Union, i overskuelig framtid. Er de bedre en Pluto liksom? Diskutabelt sett fra Texas, Norge, Jorden.
«hvorfor ikke?»
august 22, 2010 § Legg igjen en kommentar
Jeg husker ikke når eller hvor jeg leste det. Det var for lenge siden, et kvart århundre omtrent, men jeg har aldri glemt hvordan jeg måtte reise meg og gå omkring i rommet mens jeg leste avsnittet høyt for meg selv igjen, sannheten om «Hvorfor ikke?». Hvem og Hva og Hvor og Hvorfor var ufarlige å høre, ufarlige å bruke, men «Hvorfor ikke?», selvsagt, var Djevelens spørsmål. Det var slik Djevelen spurte. «Hvorfor ikke?» var en utfordring fra helvete. «Hvorfor ikke? Bare én gang» var smiger fra de allerede bortkomne og fortapte. «Kom. Hvorfor ikke? Når du kan?» Jeg syntes jeg merket hvordan Djevelen sto der like ved og lot som han var påkledd. Plystret. Avslørt.
Det sies over alt, til alle tider, dag og særlig natt, det gjentas ikke sjelden flere ganger, som invitasjon, som bønn, formaning, og minner meg hver gang det sies om i hvilken enestående grad jeg syntes at jeg forsto at det var sant. Det var soleklart og åpenbart. Jeg satte meg i stolen og leste avsnittet om «Hvorfor ikke?» enda en gang. Det sank helt ned og møtte mitt, «jeg visste det», som havet mottar regn.Ustanselig.
Jeg har ennå ikke helt forstått. Eller jeg forstår det ikke lenger nå. Hvis stemmene en hører kom fra himmelen så ville «Hvorfor ikke?» hatt en annen klang. Er det ikke på det som sies, men på den som hører det kommer an?
oppmålingen av verden
august 21, 2010 § Legg igjen en kommentar
» Med muldyr brøt de opp og drog i retning Orinoco. Rundt hovedstaden bredte det seg ut sletter, tusener av mil, uten et tre, en busk eller en høyde. Så lyst var det at det var som om de gikk på et glitrende speil, med skyggene sine under og den tomme himmelen over seg, eller som om de var gjennskinn av to vesener fra en annen verden. En gang spurte Bonpland om de fortsatt var i live. Det visste ikke han heller, sa Humboldt, men om det var slik eller slik, hva annet kunne man gjøre enn å gå videre?»
fra Oppmålingen av verden/Daniel Kehlmann
Alice Pleasance Lidell
august 18, 2010 § Legg igjen en kommentar
4. juli 1862, i en robåt mellom Oxford og Godstow, spurte ti år gamle Alice Lidell sin eldre brors venn Charles Dodgson (Lewis Carrol) om han ikke kunne fortelle henne og søstrene hennes en historie. Da han hadde fortalt den spurte Alice om han ikke kunne skrive den ned til henne. Hun insisterte.Til jul 1864 fikk Alice Lidell en papirversjon av fortellingen Alice’s Adventures under Ground.
Charles Dodgson hevdet selv at Alice i fortellingen ikke er basert på eller inspirert av et spesiellt barn. Alice er ikke et barn som finnes.
I siste kapittel av av boken Through the Looking-Glass finnes et dikt som kan tyde på det motsatte.
A boat beneath a sunny sky,
Lingering onward dreamily
In an evening of July–
Children three that nestle near,
Eager eye and willing ear,
Pleased a simple tale to hear–
Long has paled that sunny sky:
Echoes fade and memories die.
Autumn frosts have slain July.
Still she haunts me, phantomwise,
Alice moving under skies
Never seen by waking eyes.
Children yet, the tale to hear,
Eager eye and willing ear,
Lovingly shall nestle near.
In a Wonderland they lie,
Dreaming as the days go by,
Dreaming as the summers die:
Ever drifting down the stream–
Lingering in the golden gleam–
Life, what is it but a dream? »
Bildet er tatt av Charles Dodgson
the rule
august 18, 2010 § 4 kommentarer
“The rule is, jam tomorrow and jam yesterday – but never jam today.” -The White Queen
Når Alice foreslår for the White Queen at hun skal ansette Alice som tjenestepike, tilbyr dronningen henne to pennys i lønn i uken og syltetøy av og til. Alice sier at hun har ikke egentlig så lyst på syltetøy og i hvert fall ikke akkurat denne dagen. Til det svarer dronningen at hun kunne ikke fått syltetøy uansett på grunn av regelen.
torunlian 