«hvorfor ikke?»
august 22, 2010 § Legg igjen en kommentar
Jeg husker ikke når eller hvor jeg leste det. Det var for lenge siden, et kvart århundre omtrent, men jeg har aldri glemt hvordan jeg måtte reise meg og gå omkring i rommet mens jeg leste avsnittet høyt for meg selv igjen, sannheten om «Hvorfor ikke?». Hvem og Hva og Hvor og Hvorfor var ufarlige å høre, ufarlige å bruke, men «Hvorfor ikke?», selvsagt, var Djevelens spørsmål. Det var slik Djevelen spurte. «Hvorfor ikke?» var en utfordring fra helvete. «Hvorfor ikke? Bare én gang» var smiger fra de allerede bortkomne og fortapte. «Kom. Hvorfor ikke? Når du kan?» Jeg syntes jeg merket hvordan Djevelen sto der like ved og lot som han var påkledd. Plystret. Avslørt.
Det sies over alt, til alle tider, dag og særlig natt, det gjentas ikke sjelden flere ganger, som invitasjon, som bønn, formaning, og minner meg hver gang det sies om i hvilken enestående grad jeg syntes at jeg forsto at det var sant. Det var soleklart og åpenbart. Jeg satte meg i stolen og leste avsnittet om «Hvorfor ikke?» enda en gang. Det sank helt ned og møtte mitt, «jeg visste det», som havet mottar regn.Ustanselig.
Jeg har ennå ikke helt forstått. Eller jeg forstår det ikke lenger nå. Hvis stemmene en hører kom fra himmelen så ville «Hvorfor ikke?» hatt en annen klang. Er det ikke på det som sies, men på den som hører det kommer an?
torunlian 
Legg igjen en kommentar