if you have nowhere else to go to today, go here … Go to see Notes from a Drowning

januar 16, 2011 § 2 kommentarer

You may steal, said the Muse, but only if you can make it your own … I’m stealing from Notes from a Drowning. And if I’m not able to make it mine, truly, may I be forgiven. Maybe someone else who connects to the Drowner can.

en kaffe i dag

januar 15, 2011 § 5 kommentarer

Jeg drikker den i dyp takknemlighet. Det har ikke med at det er kaffe å gjøre, men med at jeg er levende og kan drikke den. Jeg finner det underlig, interessant og spesiellt at akkurat jeg lever, akkurat jeg tenker over at jeg gjør det, – akkurat jeg drikker den kaffen akkurat når jeg drikker den. Jeg finner det nesten mystisk. Jeg ble født og møtte et, – hva kan det lignes med?  Puslespill? Et mylder av biter. Jeg flytter dem rundt. Himmel og hav og trær, hele skoger, slott og palasser og hytter og hus, hunder og katter og andre dyr og mennesker, mennesker, mennesker, ansikter, hender og bøker, musikk … en tone et sted, ett ord … Jeg leter og prøver og finner én puslespillbit, setter den inn, sammen med en eller to eller kanskje tre andre biter, timer og dager og år, de finner plassen sin inntil en annen og noe trer frem. Et liv. Mitt liv. Herlighet. Under. I morgen, hvis det fremdeles er biter som venter på meg, takker jeg, – vet ikke hvem, – kaller det Gud for enkelhets skyld, og drikker kaffe igjen. Det gjør ingenting for meg at så mange biter ligner. Ligner, men aldri helt. La meg få legge og legge og legge dem.

kaffe

januar 12, 2011 § 2 kommentarer

i Norge. Fra kaffemaskinen. Jeg innrømmer, kaffen i Marrakech smaker ikke helt det samme, smaker rett og slett ikke like godt. Lukter ikke kaffe sånn at du gleder deg lenge. Jeg kan si det uten å støte noen? Uten at det er diskriminerende? Jeg kan si hva jeg vil om kaffe. Jeg føler at det er i orden. Eller? Jeg er ikke sikker. Vi må tenke over alt og være forsiktige. Jeg tømmer olje på vannet med kaffe fra Japan.

linosnitt av tomoko kataoka

da var vi der igjen …

desember 22, 2010 § 1 kommentar

ett år siden sist. det er bra ordnet i grunnen. en gang hver trehundre og sekstifemte dag kommer julaften. en gang hver trehundre og sekstifemte dag kommer alle de andre dagene også, nytt år, fødselsdager, dødsdager, midtsommer. ikke for ofte, ikke for sjelden og alt nokså skikkelig sortert i fire årstider.

men når det er sagt, det har alltid forundret meg at ikke årene er helt presise og like, at vi hvert fjerde år må regulere dem med en ekstra dag. vi snakker om et svært regnestykke, det største, som altså ikke går helt opp. det er som om den helt riktige tidsregningen ikke er funnet ut ennå. den som er slik at sekunder, minutter, timer, dager, netter, måneder og år går fullkomment opp i ett tall, det ene. det rene. det ingen kan nekte for er av himmelske dimensjoner og harmonisk over all forstand. rundt seg selv går jorda nokså nøyaktig opp i tolv og tjuefire og seksti, men rundt sola surrer vår klode i utakt.

eller, det er når en ser det herfra. det kan jo hende det var annerledes, som det er med så mangt, om en så det hele fra litt ute i verdensrommet. derfra betraktet går kanskje alle himmellegemenes bevegelser opp i hverandre på herlige måter. men da ble det muligens noe lengre mellom høytidene her nede og mange ville protestere. og bråk vil vi ikke ha. vi vil ha julefred. vi får surre videre med jorda inntil videre. – god jul alle sammen. god jul. og fred.

viuw

desember 20, 2010 § Legg igjen en kommentar

… same, same, same, but different.

didier massardjohn stezaker og via ratak-

the little drummer boy

desember 12, 2010 § 2 kommentarer

every year,  this time.

birthday by and with andrea gibson/for heidi

desember 10, 2010 § 3 kommentarer

denne hjernen

desember 9, 2010 § Legg igjen en kommentar

det ser så stille og fint ut i denne hjernen. ser ut som om den er sunket ned i en dyp og deilig tanke. sover ikke, men drømmer kanskje. ikke en drøm av sorten som roper ut om ting. ikke en drøm om jul eller påske eller sommerferie med familien, men om en stille tid i mellom alle de store og krevende høytidene som har så mange sterke farger som rød og gul og grønn, som skinner i glitter og i glimrende, glimrende, glimrende, og støyen, støyen, du må holde deg for ørene og konsentrere deg for å greie å skille en lyd fra en annen. men denne hjernen, den ligger der så uten frykt og uforstyrrelig i en langsom, myk og verdig drøm. svevende. ubegrensende. den ser ut som en venn. når jeg skal hvile neste gang skal jeg la hjernen ligge helt, helt stille. Ikke plage den.

mens vi venter på filmen

desember 1, 2010 § Legg igjen en kommentar

det er vel egentlig for sent å spørre seg om wikileaks gjør verden verre eller bedre. det har lekket. det lekker. som det i og for seg alltid gjør, før eller siden. en slags bande, kan man vel kalle dem, har tatt på seg jobben og gått løs på «oss» med laptoppene sine. det kiler litt når bandens ansikt, Assange, forteller oss at nå kommer avsløringene, nå kommer de, og hold dere fast, de vil forandre verden. og så kom de, fulgt av nye opplysninger om at snart tar vi bankene, snart lekker vi noe som får bankene til å knekke sammen. det var smart å varsle at det kom til å lekke igjen, skikkelige saker, for lekkasjen om at diplomater og statsledere karakteriserer hverandre og gir hverandre kallenavn var litt skuffende. at Saudi-Arabia ville ha krig i et naboland spørs det om ikke nabolandet bare krysset av på listen de hadde over vel begrunnede mistanker til andre. at Nord-Korea er i ferd med å kollapse? tja … eller, nei, Assange, vi venter på lekkasjen om bankene. make it grand. vi vil ha en lekkasje som svarer til forventningene du gir oss. det kjentes viktig å få vite hva amerikanske soldater gjorde med 15 irakiske sivile og to journalister fra Reuters, at fanger i Guantanamo fikk ruller med toalettpapir som belønning for vilje til samarbeid, at australske myndigheter ville begrense det australske folks tilgang til innhold på nettet, Trafiguras forsøk på å stanse informasjon om konsekvenser av dumping av avfall i Afrika, men har det ikke gått en slags inflasjon i avsløringene? de er kanskje blitt mange, men mindre, – så vi venter på dopet vårt nå. ja, vi er i ferd med å bli useriøse. vi er bare folk. vi vil ha et skikkelig kick igjen. noe fælt. noe som får oss til å gyse. det som du hele tiden sier at vi skal få. hvis ikke, så kommer vi til å forlange å få fortellingen om deg personlig. jeg går ut i fra at du er klar over at den har begynt og ikke kommer til å slutte før du sitter i fengsel eller på trone. vi forlanger å få vite om du er skurk eller konge, om du har voldtatt de der to eller tre svenske kvinnene, om det er noe du driver med til daglig, om du er dyr eller menneske, om ansiktet ditt tilhører en helt eller om du bare er selvopptatt og arrogant, om makt og berømmelse har gått til hodet, med det mer og mer hvite håret … på deg, eller om du er en ydmyk og sann folkenes tjener, om de greier å fange deg eller om du kommer deg inn i exil i Ecuador, om du er en ekte martyr eller bare martyrisk. vi er bare folk. vi vil fryse på ryggen. og hvis lekkasjene er for små og for dumme, så tar vi mannen. hver eneste skuffelse han hadde i barndommen. skillsmisser. savn. mobbing. hver eneste ulykkelige kjærlighetshistorie. kampene med de andre mennene. eller fantes det kvinner blant dem? kort sagt, hvorfor og hvordan du kom til makten. og fallet. vi er ikke så veldig interesserte i ballen når det kommer til stykket. – så vær litt forsiktig. ikke gi oss det vi begynner å få lyst på. gi oss det vi ikke visste vi trengte.

ja, det er forskjell på hva som har offentlig interesse og hva offentligheten er interessert i.

defacedbook

november 22, 2010 § Legg igjen en kommentar

av Ed Templeton, saksa fra defacedbook