jeg vet ikke lenger hvem som har malt det, men …
juli 1, 2012 § 6 kommentarer
i snart to år har dette bildet fulgt meg. jeg har undersøkt det, jeg har forlatt det, jeg har vendt tilbake til det, jeg har trøstet meg ved det, jeg har blitt provosert av det, jeg har undret meg over det, jeg har stått utenfor og inne i det, jeg har vist det fram og jeg har holdt det for meg selv, jeg har vært stolt av det og skammet meg over det. Framfor alt har jeg kopiert det.
bilde av mitt bilde i monitor.
(det er ikke å stjele, hvis en makter å gjøre det til sitt eget … – bare hvis…)
outside/inside
mai 19, 2012 § Legg igjen en kommentar
Leonardo da Vinci, A Copse of Trees, 1508
Blodets baner i hånden, langt senere …
hva jeg ville gjøre hvis jeg visste jeg ikke kunne feile?
mai 5, 2012 § Legg igjen en kommentar
jeg trodde, mye, men ved ettertanke, enkle ting en vanskelig kan feile med, som å stå lenge, kanskje en hel dag, og se på et eldgammelt tre, som å lukte på ved, og etterpå, anelsen røyk i rommet når den brenner og varmer, som å åpne et granateple en dag, i november, spise det, eller ringe til en jeg kjenner og savner, og hvis det var vår, vaske et vindu, plukke sopp hvis det var høst, selv om det regnet, som å gå, snu, gå hjem når jeg ikke vil gå lenger, som å svømme i ferskvann en sommer, – eller bare drømme om det …
jeg vet ikke hva det skulle være jeg ville gjøre hvis jeg visste jeg kom til å greie det. det er et djevelens spørsmål. men jeg blir ikke fristet. jeg ville ikke, en gang, om jeg aldri så mye kunne, reddet verden fra ondskap som finnes.
men jeg ville nok fløyet hvis jeg kunne gjort det. noe sånt noe. noe med himmelen. noe med vinger. noe høyt oppe.
da blir det å nedtegne, flyvning, i boken for alt det forliste. det forliste som får alt det som ikke forliser til å skinne. som det at en får gå omkring og leve på denne jorden. så lenge.
inside/outside
mai 2, 2012 § Legg igjen en kommentar
tarmene, brystet, eggstokkene, musklenes forbindingspunkter til skjelettet, huden, omsluttningen av, først og fremst, vann. fra polpunkt til polpunkt.
Bøker …
april 29, 2012 § Legg igjen en kommentar
slik de ikke lages lenger. Snart er de borte for alltid, forsvinner. En etter en blir de til støv, eller reddes kan hende i biblioteker de mest standhaftige av oss holder, eller som innhold, – kanskje, i ett-tall og nuller i en uhåndgripelig dimensjon der ingenting lukter av papir eller skinn eller støv. Jeg er glad jeg levde i bok-tiden.
«I believe in the invisible»
april 23, 2012 § Legg igjen en kommentar
Duane Michals … mer enn gjennomsnittlig opptatt av døden og omkringliggende fenomener.
«I am a reflection photographing other reflections within a reflection. To photograph reality is to photograph nothing» D.M.
ingen spøk,
april 15, 2012 § Legg igjen en kommentar
… men en plakat trykket, distribuert og hengt opp på egnede steder i midten av femtiårene til påminnelse om at forsiktighet er nødvendig i omgang med visse personer. Utgiveren, Senator Joe Mccarthy, må ha bekostet dette i beste mening. Eller var det bare desperat strategi? På veien mot makt?
Trodde han på at det fantes «one way to right»? Eller visste han at det er med slikt en kan lokke de engstlige, usikre, fattige? Skaffe seg selv en skare av følgere.
Skremmende er det at mange så gjerne vil tro at det finnes en «one way to right» fremdeles. Og, ved å velge den, en slags lykke for enden. Skremmende er at det er så fristende. At det virker så selvsagt og enkelt. Beroligende.
«One way to right» er kun kompatibelt med knebler. Har vært i hvert fall, så langt. Men det hjelper visst ikke for oss å kjenne historien. Så opp, opp, i det minste, alle jordens tvilere. Det får være plakaten for dagen.
(slett ikke først ytret av Joe, men av Victoria, the Queen, det er ikke en gang sikkert at Joe noen sinne sa eller skrev noe slikt … men opp, opp, likevel, for han kunne ha gjort det)
torunlian 