terence davies/of time and the city: A love song and a eulogy
mars 21, 2011 § 1 kommentar
Og jeg kan aldri glemme en scene fra Distant Voices, Still Lives, Terence Davies film om sin egen familie på 40 og 50 tallet i Liverpool: En ung kvinne står i en døråpning og ser inn i et trapperom, venter, så synger hun, går rundt seg selv noen ganger mens hun synger en sang. Det finnes noe filmscener og de er ikke dramatiske en gang. De er ofte så stille.
torunlian 
Vemodig vakkert, alt jeg så og hørte…Takk Torun ❤