Words …
april 8, 2011 § Legg igjen en kommentar
“Words strain,
Crack and sometimes break, under the burden,
Under the tension, slip, slide, perish,
Decay with imprecision, will not stay in place,
Will not stay still.”
— T.S. Eliot, Four Quartets
Or they just fall down and possibly in place, if the reader will it …
by Daniel Citro
And then, for the beauty of it and for spring, a picture … Sorry. I could not find. Today. Or yes, I could, for stranger reasons.
by Gustave Bergman
what to do?
mars 9, 2011 § 2 kommentarer
Fikk denne meldingen fra en venn på FB i anledning verdens bokdag:
World Book Day. Game Rules: Find the book nearest to you, turn to page 56 then find sentence 5 and write it as your status. Put the game rules as a comment. Needs to be the book nearest to you, not your favourite.
Jeg åpnet nærmeste bok. Den hadde ikke nummerering på sidene og forøvrig var det stort sett bare bilder i den, noen titler her og der, men ingen setninger. Åpnet nestnærmeste bok på side 56. Den hadde bare en eneste setning på den siden, skrevet på gotisk og tysk. Jeg gikk videre og åpnet tredje nærmeste bok. På side 56 i den sto det ingenting, som i ikke et ord, overhodet. What to do then?
Ta på hatt og cowbøystøvler, finne fram en lasso og skrive selv/fange en bok med mer enn fem setninger på side 56? Tro at det lar seg gjøre. Ikke miste fatningen. Thomas Allen‘s cowboy, min mann i dag. I refuse to feel totally alone and in the dark.
Sunday night blues
februar 27, 2011 § Legg igjen en kommentar
Working hard or hardly working? spør jeg meg selv. Er det rart en blir skremt? Og deprimert? Når en ikke vet det en gang? Lukke øynene hardt igjen. Lukke dem opp igjen. Og se: ANOTHER WEEK AHEAD.
Might have, Baldessari, but when it comes to me I’m afraid it depends.
Sunday night blues is an acute condition. The condition is characterized by anxiety about the week ahead and a sense of helplessness and depression. It most often occurs on Sunday afternoons and evenings. Wikipedia.
John Baldessari, The Pencil Story
woolfs skrivemaskin/min
januar 29, 2011 § 3 kommentarer
Dette kunne vært/blitt til fortellingen om hvordan Virginia Woolf, til tross for at hun elsket/fordi hun elsket, til slutt gjorde alvor av å ta livet av seg, hvordan hun, i det hun gjorde det, forsto at alt ville bli annerledes, og hva det ble til siden, hva hun savnet, skrivemaskinen.
Jeg har tenkt en del på skrivemaskinen min i det siste. Min egen. Hvor den er. Om den er. Og om det går an å få kjøpt fargebånd til den. Sort/rødt.
Jeg har alltid lurt på om Virgina Woolf skriver fremdeles.
Virginia Woolfs avskjedsbrev til Leonard Woolf / courtneytothemax, every time I move / Jason deCaires Taylor, The Lost Correspondent
dead hero: gutenberg
januar 19, 2011 § Legg igjen en kommentar
Jeg er enig med meg selv i at jeg er det. Reddet av bøkene. Hadde det ikke vært for bøkene så hadde jeg skrevet dem selv. Om og om igjen.
Og by the way, Thomas Allen, er mannen som forsto meg, laget bildet over, fotograferte og delte. Finn ham på nett selv, for lenkefunksjonen på wordpress funker ikke i dag.
Jorge Luis Borges
november 11, 2010 § Legg igjen en kommentar
«Jeg går langsomt, som en som kommer så langt borte fra at han ikke forventer å ankomme.»
– Jorge Luis Borges
Å … Det er sånn noen skriver. Vidåpnende. Et rom som ikke skapes av ordene i seg, men av alt det usagte som ligger mellom elementene ordene beskriver.
Mellomrommet. Det vi puster i. Det som er der helt selvfølgelig, men helt usynlig. Det vi ikke merker. Det vi ofte ignorerer. Livsviktig. Det er det som åpner seg og gir: stjerneperspektiv.
mangler bare vinger, alle sammen
september 17, 2010 § Legg igjen en kommentar
Dave Eggers vet hvordan jeg har det. How come? Vet han andre ting om meg også? Ting jeg ikke visste at jeg visste om, men som går opp for meg når han gjør meg oppmerksom på dem?
Eller hvordan har det seg at vi er så like når vi synes vi er så forskjellige at vi nesten ikke orker å snakke sammen?
Jeg har vært uroet av denne tanken en tid: Hunder er skremmende like hverandre. Og det, enda jeg har en hund og helst så at den hadde en egen personlighet og ikke lignet for eksempel en puddel. Men det gjør den hvis jeg skal være ærlig, i så og si alle fakter og reaksjoner. I forlengelse av det, og ettersom hunden er en nokså stor del av mitt liv: Det gjør meg urolig at mitt forhold til min hund antagelig ligner til forveksling på alle hundeeieres forhold til deres kjæledyr. Jeg og de jeg treffer på kveldsturene har mer enn jeg liker å tenke på felles. Det er mer komfortabelt å føle at en har noe felles med Dave Eggers.
Alice Pleasance Lidell
august 18, 2010 § Legg igjen en kommentar
4. juli 1862, i en robåt mellom Oxford og Godstow, spurte ti år gamle Alice Lidell sin eldre brors venn Charles Dodgson (Lewis Carrol) om han ikke kunne fortelle henne og søstrene hennes en historie. Da han hadde fortalt den spurte Alice om han ikke kunne skrive den ned til henne. Hun insisterte.Til jul 1864 fikk Alice Lidell en papirversjon av fortellingen Alice’s Adventures under Ground.
Charles Dodgson hevdet selv at Alice i fortellingen ikke er basert på eller inspirert av et spesiellt barn. Alice er ikke et barn som finnes.
I siste kapittel av av boken Through the Looking-Glass finnes et dikt som kan tyde på det motsatte.
A boat beneath a sunny sky,
Lingering onward dreamily
In an evening of July–
Children three that nestle near,
Eager eye and willing ear,
Pleased a simple tale to hear–
Long has paled that sunny sky:
Echoes fade and memories die.
Autumn frosts have slain July.
Still she haunts me, phantomwise,
Alice moving under skies
Never seen by waking eyes.
Children yet, the tale to hear,
Eager eye and willing ear,
Lovingly shall nestle near.
In a Wonderland they lie,
Dreaming as the days go by,
Dreaming as the summers die:
Ever drifting down the stream–
Lingering in the golden gleam–
Life, what is it but a dream? »
Bildet er tatt av Charles Dodgson
torunlian 