Jorge Luis Borges
november 11, 2010 § Legg igjen en kommentar
«Jeg går langsomt, som en som kommer så langt borte fra at han ikke forventer å ankomme.»
– Jorge Luis Borges
Å … Det er sånn noen skriver. Vidåpnende. Et rom som ikke skapes av ordene i seg, men av alt det usagte som ligger mellom elementene ordene beskriver.
Mellomrommet. Det vi puster i. Det som er der helt selvfølgelig, men helt usynlig. Det vi ikke merker. Det vi ofte ignorerer. Livsviktig. Det er det som åpner seg og gir: stjerneperspektiv.
torunlian 
Legg igjen en kommentar