sannhetstabeller og gamle bibliotek

mars 4, 2011 § Legg igjen en kommentar

Inputs Outputs
A B AB AB AB
0 0 0 1 0
0 1 1 0 0
1 0 0 0 1
1 1 0 1 0

Tro det eller ei, dette er en sannhetstabell … a Truth table.

Noen ganger får jeg en følelse av at hvis strømmen går kommer alt til å bryte sammen. Batteritiden på Mac’en er det som avgjør hvor mange farvel jeg får tatt med venner og familie. Når Mac’en og mobilen slukker blir alt borte, arbeidet, alt jeg har gjort, skrevet og samlet, banken, alt jeg har betalt, alt de skylder meg, staten, hvem det nå er, alle kontorene og alle jeg kjenner som ikke bor innen rekkevidde. For bensinpumpene, de slutter også å virke. Jeg kan ikke bare ta bilen. Og uansett vil jeg få mer enn nok å gjøre med å hamstre hermetikk og bønner, holde meg varm og fundere på strategier for overlevelse. Mitt heteste tips har alltid vært såpe. Min plan hvis alt går ad undas er å koke såpe. Alt jeg trenger er aske og fett. Det skal jeg klare å skaffe. Jeg er nokså sikker på at folk fremdeles vil være interessert i vaske seg, om ikke hver dag, så en gang i uka. For tredve år siden skiftet jeg girkassa på en Renault 4 jeg eide og betalte regninger med cash til et menneske jeg snakket med over disk i en bank. Jeg har fått lønningspose også, med sedler og mynter. Det er lenge siden og var i og for seg allerede da umoderne. For det hadde begynt, det ubegripelige. Jeg forsto ikke noe av telefonen for eksempel. At min stemme kunne nå fra Norge til Australia framsto som et under. Den lille forsinkelsen forklarte ikke noe, ei heller ledningen som som gikk fra apparatet og inn i veggen. Jeg forstår enda mindre av telefonen nå. Jeg kan ikke reparere den hvis den går i stykker. Jeg ser ikke en gang telefonlinjene. Hvor er de blitt av? Hvis de går i stykker vet jeg ikke hvor jeg skal begynne å lete etter bruddet. Jeg vet ikke hva som er brutt. Og bilen lar seg ikke reparere med ståltråd og skiftnøkkel lenger. Jeg innrømmer: Noen ganger føler jeg meg fortapt. Det hjelper ikke å ha hender. Hvis ting skulle slutte å gå etter planene de som sier de skjønner alt sammen har lagt, er jeg prisgitt deres vilje til å skru på verden igjen. Og hvem er de egentlig? Hvor holder de hus? Er de noen overhodet? Finnes de? Eller er dette noe som holder alt det jeg ikke forstår en døyt av sammen, men daglig benytter meg av, blitt til noe fiktivt? Er det noen som vet hvor en kan henvende seg?

Et sted i Østfold, Norge, finnes et bibliotek med et bokverk som opptar mange meter. Det beskriver urgamle metoder og oppskrifter på hvordan en koker tjære og såpe, sår og gjødsler og lager tau og bygger en mølle, alt mulig grunnleggende, primærmetoder for å skaffe seg ting som tak over hodet, temme ulver og fugler så de blir til høns. Om verden skulle gå tom for strøm, alle maskiner sammensverge seg, bli stumme og stå der med døde knotter og skjermer og dispalyer, lukke igjen, holde på de mørke hemmeligheter sine, så tar jeg på meg de gode skoene og går til det biblioteket. Jeg bare håper nettet og FB har greid å redde alle mennesker fra onde herskere og despoter før den tid.

Det er merkverdig å være så hjelpeløst moderne bortgått i obskure ett-tall og nuller og samtidig streve med keiserlignende eneherskere, kongeaktige monstre og onde fyrster som virker som om de er hentet rett ut av oldtid og eventyrene. Er vi moderne? Eller er alt bare en hinne? Et skall? Er vi moderne sett utenifra?

Jeg setter min lit til det gamle biblioteket i Østfold og cash …

via this isn’t happiness

apropos i går…

februar 1, 2011 § Legg igjen en kommentar

… og Mars, planeten, den rigide, sand og skyer, tørke, – Venus har et bedre rykte. Allts mulighet. Skjønt … Ordet som betyr både vakkert og eller. Skjønt. Er det det?

Venus fødsel, Amaury Duval, ca. 1862

da var vi der igjen …

desember 22, 2010 § 1 kommentar

ett år siden sist. det er bra ordnet i grunnen. en gang hver trehundre og sekstifemte dag kommer julaften. en gang hver trehundre og sekstifemte dag kommer alle de andre dagene også, nytt år, fødselsdager, dødsdager, midtsommer. ikke for ofte, ikke for sjelden og alt nokså skikkelig sortert i fire årstider.

men når det er sagt, det har alltid forundret meg at ikke årene er helt presise og like, at vi hvert fjerde år må regulere dem med en ekstra dag. vi snakker om et svært regnestykke, det største, som altså ikke går helt opp. det er som om den helt riktige tidsregningen ikke er funnet ut ennå. den som er slik at sekunder, minutter, timer, dager, netter, måneder og år går fullkomment opp i ett tall, det ene. det rene. det ingen kan nekte for er av himmelske dimensjoner og harmonisk over all forstand. rundt seg selv går jorda nokså nøyaktig opp i tolv og tjuefire og seksti, men rundt sola surrer vår klode i utakt.

eller, det er når en ser det herfra. det kan jo hende det var annerledes, som det er med så mangt, om en så det hele fra litt ute i verdensrommet. derfra betraktet går kanskje alle himmellegemenes bevegelser opp i hverandre på herlige måter. men da ble det muligens noe lengre mellom høytidene her nede og mange ville protestere. og bråk vil vi ikke ha. vi vil ha julefred. vi får surre videre med jorda inntil videre. – god jul alle sammen. god jul. og fred.

denne hjernen

desember 9, 2010 § Legg igjen en kommentar

det ser så stille og fint ut i denne hjernen. ser ut som om den er sunket ned i en dyp og deilig tanke. sover ikke, men drømmer kanskje. ikke en drøm av sorten som roper ut om ting. ikke en drøm om jul eller påske eller sommerferie med familien, men om en stille tid i mellom alle de store og krevende høytidene som har så mange sterke farger som rød og gul og grønn, som skinner i glitter og i glimrende, glimrende, glimrende, og støyen, støyen, du må holde deg for ørene og konsentrere deg for å greie å skille en lyd fra en annen. men denne hjernen, den ligger der så uten frykt og uforstyrrelig i en langsom, myk og verdig drøm. svevende. ubegrensende. den ser ut som en venn. når jeg skal hvile neste gang skal jeg la hjernen ligge helt, helt stille. Ikke plage den.

jeg tenkte på noe fint jeg har glemt

november 21, 2010 § 4 kommentarer

Det er komplisert. Det er kanskje mer komplisert enn det behøver å være. Det er mulig å gjøre det enklere. Det sies. Ikke tenke så fælt på så mye. Men er det virkelig mulig å slutte å tenke, eller bare tenke litt mindre? Går det an å bestemme seg for å la en tanke henge i lenge, og nokså alene, sånn at det oppstår en tydelighet og forklaring? Går det med trening? Er det gener du fikk eller mangler som avgjør om du får en klar og lettfattelig hjerne, eller en som er disig og springende slik at du hele tiden føler du tenkte på noe viktig, men så har du, i neste øyeblikk, glemt hva det var? Du snur deg og snur deg og virrer og lytter i alle retninger, prøver å tenke deg bakover, finne det. Men du har mistet det. Og du vet ikke hva du har mistet en gang. Og slikt skal en bale med. Stadig.

Kart over verden fra den gang verden var mer oversiktlig, via BibliOdyssey

love, som i ekte kjærlighet

oktober 10, 2010 § 5 kommentarer

”Dersom man hadde tegnet et moralsk kart over verden, så ville lille Norge vært på størrelse med Russland” Carsten Jensen.

Vet vi hva som er best for andre? For kineserne for eksempel? Er demokrati etter vår oppskrift det eneste saliggjørende? Den svenske aksjonen «olika» er interessant. Vi liker olika i Sverige og Norge, men på vår måte. Vi liker ikke at kineserne er olika oss i Kina. Vi liker ikke at de ikke liker olika på vår måte. Vi vet at de ikke vet eller kan sitt eget beste. De skal inn i folden. I går. Ikke i morgen. Basta.

Jeg lurer så fryktelig: Er vi er de eneste som er kloke nok til å definere hva som er rett og hva som er galt og deretter på hvilken måte? Følger rett med å være rikest og ha det ryddigst i huset? Har de urett som roter, eller rydder opp annerledes? Det kan være at vår alles fredprisvinnende kineser ville hatt større glede av en kjempestor ytringsfrihetspris. For, (og nå hvisker jeg bare veldig lavt, for jeg er ikke hundre prosent sikker…) – ytringsfrihet er ikke det samme som fred. Ytringsfrihet er uro, prosess, og kan til og med føre til krig. Den kan være fæl rett og slett. (Og så, normalt stemmeleie igjen …) En ytringsfrihetspris ville vært mer presis til vår mann i Kina. Den ville kanskje formidle hva vi egentlig mener. Få den mannen og vennene hans ut av fengsel. Er det for sent for Nobel å ordne det mon tro? Eller, er det for sent å si at vi misforsto? Eller, kjære kinesere, bær over, forstå at det overilte kan skje i kampens hete. (Ja, vi er i krig. Vi kjemper for demokrati på hele kloden, på alle kanter, og så vidt vi husker til alle tider. På vår måte, må vite. Vi er soldater. De beste. Nobel garanterer. Hva? Nei, nei, ikke frelsesarmeen, eller … shit, la meg ta en telefon … beklager … han svarer ikke, de sier han ligger og snur seg i graven … Nobel. Han som sa, nordmenn, de kan det med freden. Han snur seg en gang i året for tiden. Prøve John Lennon? Ja vel … Heisan igjen, han sa bare han godt kunne fortjent prisen selv, posthumt, for en sang han skrev. At vi bør prøve å synge den? All you need is love? Give peace a chance? Hei, en sang av gangen ellers får vi en krangel her i komiteen.)

Det er ikke fordi du sitter i Nobelkomiteen at du er svimlende god til fred og kan se inn i framtiden. Du sitter i Nobelkomiteen av helt andre grunner, og alle vet … (jeg hvisker igjen …) det har aldri vært noen kausalitet mellom makt og ydmykhet. Vårt demokrati garanterer faktisk ikke for det. Jeg er redd det hele er mer komplisert. Irriterende. (Stryk dette.)

Jeg er redd og urolig. Er det ikke som om når ting er på sitt fineste, så snur de seg selv på hodet? Ååh, du merker, du merker, det tipper langsomt, men det tipper, rundt. Eller, sagt på en annen måte, på toppen er det alltid bare en vei å gå, – ned. Come on, det går fint, ta hverandre i hendene, et skritt av gangen, Thorbjørn og Five og Lundestad, Sissel og Valle og Inger-Marie, hør hva som sies, det er fredeligst i lavlandet, ikke oppe, men nede i demokratiet. Og hvis jeg kan få hviske min egen nobelkomite for fred inn i ørene deres, så ser den omtrent slik ut: en snill, trofast hund, et barn på rundt syv, en dissident, en nonne og en som absolutt ikke ville dele ut prisen til noen, men måtte. Og alle skulle sjenere seg veldig. Og ingen av dem skulle ha behov for å demonstrere egen fortreffelighet.

Denne bloggen er nå registrert på Bloggurat.

naken har aldri vært nok

september 24, 2010 § 3 kommentarer

Naken holder ikke, naken hjelper bare bitte litt i øyeblikket. Det er fælt å kjenne at en daglig er i ferd med å bli borte, langsomt forsvinne, dø faktisk. Da river en naturligvis i farta av seg klærne foran speilet for å se etter og fastslå at alt er der, hud og hår og lår og pupper. Og tar et bilde, for hvis alle andre ser det også, hvis det legges ut på Twitter … da blir en litt udødelig? Kanskje?

Mitt råd er, skaff en kropp i sten. Eller noe annet rustfritt. Bli statue.

falling, falling, falling from heaven

august 24, 2010 § Legg igjen en kommentar


Lowell sa at Pluto fantes, Clyde W. Tombaugh oppdaget den 18. februar, 1930. Den fikk navn etter den romerske gud over underverdenen.

«Astrologically, Pluto is called «the great renewer», and is considered to represent the part of a person that destroys in order to renew, through bringing buried, but intense needs and drives to the surface, and expressing them, even at the expense of the existing order. A commonly used keyword for Pluto is «transformation». It is associated with power and personal mastery, and the need to co-operate and share with another, if each is not to be destroyed. Pluto governs big business and wealth, mining, surgery and detective work, and any enterprise that involves digging under the surface to bring the truth to light. Pluto is also associated with the day Tuesday, along with Mars.

Pluto is also associated with extreme power and corruption; the discovery of Pluto in 1930 coincided with the rise of fascismand Stalinism in Europe, leading to World War II. It also coincided with the Great Depression and the major proliferation oforganized crime in the United States.» Wikipedia

24. august 2006 ble Pluto deplanetisert, og er nå bare, like it or not, en dvergplanet i Kuiper beltet .

Ikke særlig mer enn klinkekuler noen av dem, når de ligger sånn, slengt på et bord.

Himmel legemer som kan bli oppgradert til planeter av IAU, International Astronomical Union, i overskuelig framtid. Er de bedre en Pluto liksom? Diskutabelt sett fra Texas, Norge, Jorden.

subtitles 2

august 14, 2010 § Legg igjen en kommentar

dialog

august 13, 2010 § 2 kommentarer

fremdeles av den oppfattning at det er bedre å stå å se utover havet og si noe enn å bare stå og se utover havet. samma hva i grunnen (trekker skuldrene opp og litt sammen som om: vet ikke helt egentlig, men …) kanskje bedre å bare ringe

Where Am I?

You are currently browsing the diffust category at torunlian.