TIME TABLE
november 8, 2010 § Legg igjen en kommentar
… ordet, Time Table, får meg til å falle til ro til tross for at det også spenner tiden ut i det uendelige som jeg ikke forstår et dugg av. Det er ingen begynnelse, det er ingen ende, men det finnes en beroligende orden i det ubegripelige. Sekundene, minuttene, timene, seksti, tolv, tjuefire, og så er vi tilbake igjen der vi har vært så mange ganger og ser begge viserene, den korte og den lange, over og under hverandre, på klokkene, og slik fortsetter det. Slik fortsetter det. Paradoksene er paradoksalt nok de beste nervemedisinene.
Og om du ikke har vært der før, så besøk BibliOdyssey som fant denne beroligende tidtabellen i Mitchell’s new General Atlas.
et apropos til gårsdagen
oktober 11, 2010 § 4 kommentarer
Et skuespill som forklarer ufreden på jorden, intet mindre. Hvorfor nøye seg med smått? Skuespillet heter Lengtere.
Hanna, som bodde i Berlin og smuglet bibler til USSR før muren falt, har nettopp tatt livet av seg ved å kaste seg ut foran en trikk, og hun kom ikke, som hun hadde trodd, ettersom hun hadde jobbet hardt for Gud og sånn til siste slutt, til himmelen. Hun kom til noe midt i mellom. Et slags uendelig, og nokså trist, venterom. Der treffer hun Kafka, Eva, Jeanne d’Arc, Mae West, Sara og Kvinnene ved brønnen. Hanna blir nokså forskrekket over ikke å få sin belønning sporenstreks. Ingen gjør det får hun vite, for Gud og Gudinnen er uenige, de krangler om en gammel ting, en voldtekt kan det virke som. Og Gud har bannlyst henne, så nå går hun rundt i gatene og horer. Om dagen sover hun. Og så lenge Gud og hans Gudinne krangler så har vi denne ufreden vi krangler om. Vi er krigen mellom dem. Vi. Stakkars oss. Og vi skjønner ingenting før vi er døde og det er for sent å gjøre noe som helst med saken.
Og så litt mer mot slutten:
EVA: I alle kvinner lengter en Gudinne, og alle menn har Gud i seg langt inne. HERR K: I våre kjærlighetsliv har han og hun tatt pant, og vi elendige, vi skulle vist dem at det er sant, at det går an å gjøre dette annerledes. Vi skulle samlet sødme som bier samler honning, og lært vår Gud i himmelen å vekke opp sin dronning. HANNA: Men vil det si at allting kommer an på oss? HERR K: Det gjorde det. Vi var på jorden for å sloss. For kjærlighet. JEANNE: Og fred. MAE WEST: Av fred min kjære Jeanne, kommer det ingen himmel.
Og for den som ikke visste det, engler snakker engelsk, det er derfor de heter det.
Boka finnes ikke lenger, men hvis noe har lyst å lese hele, så legger jeg den ut på siden en dag jeg får forferdelig god tid.
skal, skal ikke
august 31, 2010 § 4 kommentarer
skifte layout på siden.
Herregud, hvordan det går an å bruke timer på nothing. Bare lure på om det ene er bedre enn det andre, eller er det helt feil? Eller grønt eller bare noe grått? Er det bedre? Siden det er september i morgen? Er det safe? Du lurer og lurer som du lurer på hva du skal ta på deg når du skal ut en dag det ikke hadde hjulpet hva du hadde tatt på deg uansett. Du blir bare enda mer surrete av det og naken, naken er egentlig svaret. Naken i badekaret, en paracet og så en bok eller noe som ikke er krevende resten av dagen. Sengen. I lenestolen. Og håpe på dagen i morgen i stedet. At den kommer og alt har forandret seg. Det hender ikke så sjelden. Jeg innbiller meg at begge deler, den forbannede dagen og den som er helt grei kommer av noe i atmosfæren. Kommer fra utenfor oss. Det virker urimelig at jeg, jeg som er den samme som meg, skulle forandre seg sånn fra en time til en annen. Det må ha med noe utenfor oss å gjøre. Noe større som ikke kan styre seg. Så, nei, NEI! ikke gjør noe selv, ikke i dag, ingen forandring, for det kommer til å forandre seg. Jeg lover. Ligg rolig og les i sengen og hvis det gjør vondt å ligge på ryggen så snu deg og ligg på magen, og hvis det ikke er så deilig heller så snu deg igjen. But leave it to that.
falling, falling, falling from heaven
august 24, 2010 § Legg igjen en kommentar
Lowell sa at Pluto fantes, Clyde W. Tombaugh oppdaget den 18. februar, 1930. Den fikk navn etter den romerske gud over underverdenen.
«Astrologically, Pluto is called «the great renewer», and is considered to represent the part of a person that destroys in order to renew, through bringing buried, but intense needs and drives to the surface, and expressing them, even at the expense of the existing order. A commonly used keyword for Pluto is «transformation». It is associated with power and personal mastery, and the need to co-operate and share with another, if each is not to be destroyed. Pluto governs big business and wealth, mining, surgery and detective work, and any enterprise that involves digging under the surface to bring the truth to light. Pluto is also associated with the day Tuesday, along with Mars.
Pluto is also associated with extreme power and corruption; the discovery of Pluto in 1930 coincided with the rise of fascismand Stalinism in Europe, leading to World War II. It also coincided with the Great Depression and the major proliferation oforganized crime in the United States.» Wikipedia
24. august 2006 ble Pluto deplanetisert, og er nå bare, like it or not, en dvergplanet i Kuiper beltet .
Ikke særlig mer enn klinkekuler noen av dem, når de ligger sånn, slengt på et bord.
Himmel legemer som kan bli oppgradert til planeter av IAU, International Astronomical Union, i overskuelig framtid. Er de bedre en Pluto liksom? Diskutabelt sett fra Texas, Norge, Jorden.
«hvorfor ikke?»
august 22, 2010 § Legg igjen en kommentar
Jeg husker ikke når eller hvor jeg leste det. Det var for lenge siden, et kvart århundre omtrent, men jeg har aldri glemt hvordan jeg måtte reise meg og gå omkring i rommet mens jeg leste avsnittet høyt for meg selv igjen, sannheten om «Hvorfor ikke?». Hvem og Hva og Hvor og Hvorfor var ufarlige å høre, ufarlige å bruke, men «Hvorfor ikke?», selvsagt, var Djevelens spørsmål. Det var slik Djevelen spurte. «Hvorfor ikke?» var en utfordring fra helvete. «Hvorfor ikke? Bare én gang» var smiger fra de allerede bortkomne og fortapte. «Kom. Hvorfor ikke? Når du kan?» Jeg syntes jeg merket hvordan Djevelen sto der like ved og lot som han var påkledd. Plystret. Avslørt.
Det sies over alt, til alle tider, dag og særlig natt, det gjentas ikke sjelden flere ganger, som invitasjon, som bønn, formaning, og minner meg hver gang det sies om i hvilken enestående grad jeg syntes at jeg forsto at det var sant. Det var soleklart og åpenbart. Jeg satte meg i stolen og leste avsnittet om «Hvorfor ikke?» enda en gang. Det sank helt ned og møtte mitt, «jeg visste det», som havet mottar regn.Ustanselig.
Jeg har ennå ikke helt forstått. Eller jeg forstår det ikke lenger nå. Hvis stemmene en hører kom fra himmelen så ville «Hvorfor ikke?» hatt en annen klang. Er det ikke på det som sies, men på den som hører det kommer an?
skal, skal ikke …
april 21, 2010 § Legg igjen en kommentar
Så skal vi ut å fly igjen. Men på egen risiko. Eller vi skal la flyselskapene vurdere risikoen for oss. Hva vet vi egentlig om dem? Hvem er de? Skal de personlig ut og fly her nå de første dagene? Skal barna deres fly? Hva vet de om askeskyer som ekspertene på askeskyer i Europa ikke vet noe om? Hvordan har de fått vite det? Av hvem?
Det er noe farlig med alt, det er ikke det, men det er forbanna trasig hvis akkurat jeg skal ramle ned fra 10000 meter akkurat nå når det er våren og i tillegg selv må stå ansvarlig for elendigheten. Jeg har ikke lyst til det. Men jeg har noe jeg gjerne skulle ordnet med et sted det ville ta fem hele dager å komme til på andre måter. Og det ville koste, sånn pluss, minus, en rundt omkring 10 000 kroner. Det koster cirka 700 kroner med fly og tar fem timer. Det er lett å lokke meg også til å ta en sjanse da, på at det lar seg gjøre å fly utenom, over, under, mellom askeskyer. Særlig når du ikke ser dem. Det er rart med det som er usynlig, lett å tro det ikke finnes, hvis det passer best med egne behov og planer.
Skal, skal ikke. Vet ikke. Jeg har i hvert fall noe å tenke på, noe som holder meg våken. Det er midt på natten.
torunlian 