september 3, 2010 § 3 kommentarer
Tagged: brian eno, himmel, melankoli
Det er rart med det man glemmer på veien. Det var nok en engel som sa hysj og holdt deg for munnen og som en vind ble det blåst bort. Men det suser i sivet.
skal vi sees i verden også, ikke bare her i cyber?
Ja det er jammen på tide.
Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:
Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut / Endre )
Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut / Endre )
Kobler til %s
Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.
Varsle meg om nye innlegg via E-post.
Δ
« Rusle i cyber
Watch out »
You are currently reading i wonder why we came at torunlian.
torunlian 
Det er rart med det man glemmer på veien. Det var nok en engel som sa hysj og holdt deg for munnen og som en vind ble det blåst bort. Men det suser i sivet.
skal vi sees i verden også, ikke bare her i cyber?
Ja det er jammen på tide.