virkelig/uvirkelig
februar 24, 2011 § 2 kommentarer
Wolf Suschitzky, East End, London, 1934
Paul Delvaux, The break of Day, 1937
Det virkelige er ikke mer virkelig enn det uvirkelige. Grensen mellom faktisk og forestillingen er flytende, uklar, tilgivende. Det sanne? Kanskje der bilder overlapper hverandre og dybde oppstår. Uendelighet. Udelelig i seg. Udelelig med andre.
Likt for alle til syvende og sist.
HAR SETT SÅ HIMMLA MANGE BILDER
februar 9, 2011 § Legg igjen en kommentar
i løpet av livet. Noen jeg aldri har glemt. Har ikke ant hvem som har laget dem og har for så vidt heller ikke brydd meg om det. Har bare sett bildet og tatt det inn. Sett det igjen kanskje. Et helt annet sted. På et postkort, en plakat, eller som del av et annet bilde. I en annen sammenheng. I en annen og annerledes del av livet. Noen av bildene har vokst seg til. Noen er blitt tommere, er mer knyttet til min fortelling om meg nå, enn min tilknytning til dem.
Nå vet jeg hvem som laget disse, Gerhardt Richter, Meer, Chicago & Ema. Nå vet jeg om Gerhardt Richter. Det hjelper i grunnen ingenting. Det gjør ikke noe fra eller til. Tenker at det er fint hvis det ikke gjør noe for ham heller. Nesten vesentlig. Minner meg om Egon Fridell som ikke orket mer da krigen som sluttet i -45 begynte. Før han hoppet ut av et vindu og døde ropte han til alle på gaten at de måtte flytte seg så de ikke ble skadet i fallet. Det er ikke derfor jeg kom til å tenke på ham, men på grunn av hans verk, A Cultural History of the Modern Age. Det virker ikke sånn, men alt henger sammen. (Ikke alt.)
apropos i går…
februar 1, 2011 § Legg igjen en kommentar
… og Mars, planeten, den rigide, sand og skyer, tørke, – Venus har et bedre rykte. Allts mulighet. Skjønt … Ordet som betyr både vakkert og eller. Skjønt. Er det det?
Venus fødsel, Amaury Duval, ca. 1862
inside/outside
januar 31, 2011 § Legg igjen en kommentar
Lekehund inni Anna Zurawinski, tre år, røntgenbilde av Dr. W. F. Manges, fra Mütter Museum
karine laval, poolscapes
januar 23, 2011 § 2 kommentarer
det er kanskje måten. de ligger uten. de ligger etter. lydene av barn som roper, hviner, faller, gråter. de ligger etter våte føtter springer over harde fliser, etter noen setter seg med ryggen til i solsenger, reiser seg, rister håndkleder, legger seg igjen, de ligger etter lette plastballer med luft treffer overflater, dumper bortetter, etter vann som spruter, pust og stønn, en fugl som skriker, svømmetak, etter vannet når det tar i mot en kropp som svetter, og omslutter, etter lyder under vann. de ligger etter lykken. eller etter ulykken. drukningen. utenfor historien igjen. utenfor tiden. alltid vært noe spooky over dem. forlatte svømmebasseng.
Karine Laval, Poolscapes.
I go with Reed today, he goes with me
januar 21, 2011 § 3 kommentarer
dead hero: gutenberg
januar 19, 2011 § Legg igjen en kommentar
Jeg er enig med meg selv i at jeg er det. Reddet av bøkene. Hadde det ikke vært for bøkene så hadde jeg skrevet dem selv. Om og om igjen.
Og by the way, Thomas Allen, er mannen som forsto meg, laget bildet over, fotograferte og delte. Finn ham på nett selv, for lenkefunksjonen på wordpress funker ikke i dag.
viuw
desember 20, 2010 § Legg igjen en kommentar
















