september 3, 2010 § 3 kommentarer
Tagged: brian eno, himmel, melankoli
Det er rart med det man glemmer på veien. Det var nok en engel som sa hysj og holdt deg for munnen og som en vind ble det blåst bort. Men det suser i sivet.
skal vi sees i verden også, ikke bare her i cyber?
Ja det er jammen på tide.
Δ
« Rusle i cyber
Watch out »
You are currently reading i wonder why we came at torunlian.
Det er rart med det man glemmer på veien. Det var nok en engel som sa hysj og holdt deg for munnen og som en vind ble det blåst bort. Men det suser i sivet.
skal vi sees i verden også, ikke bare her i cyber?
Ja det er jammen på tide.