inside/outside

januar 31, 2011 § Legg igjen en kommentar

Lekehund inni Anna Zurawinski, tre år, røntgenbilde av Dr. W. F. Manges, fra Mütter Museum

Sand, skyer, horisont på Mars, bilde: NASA

the final sentence

januar 30, 2011 § Legg igjen en kommentar

The rivers, lakes and ocean all stood still,

And nothing stirr’d within their silent depths;

Ships sailorless lay rotting on the sea,

And their masts fell down piecemeal: as they dropp’d

They slept on the abyss without a surge—

The waves were dead; the tides were in their grave,

The moon, their mistress, had expir’d before;

The winds were wither’d in the stagnant air,

And the clouds perish’d;

Darkness had no need

Of aid from them—She was the Universe.

 

Darkness by Lord Byron

reblogged from The final sentence

Picture reblogged from The Astronomist

 

glassperlespillet

januar 27, 2011 § Legg igjen en kommentar

 

karine laval, poolscapes

januar 23, 2011 § 2 kommentarer

det er kanskje måten. de ligger uten. de ligger etter. lydene av barn som roper, hviner, faller, gråter. de ligger etter våte føtter springer over harde fliser, etter noen setter seg med ryggen til i solsenger, reiser seg, rister håndkleder, legger seg igjen, de ligger etter lette plastballer med luft treffer overflater, dumper bortetter, etter vann som spruter, pust og stønn, en fugl som skriker, svømmetak, etter vannet når det tar i mot en kropp som svetter, og omslutter, etter lyder under vann. de ligger etter lykken. eller etter ulykken. drukningen. utenfor historien igjen. utenfor tiden. alltid vært noe spooky over dem. forlatte svømmebasseng.

Karine Laval, Poolscapes.

da var vi der igjen …

desember 22, 2010 § 1 kommentar

ett år siden sist. det er bra ordnet i grunnen. en gang hver trehundre og sekstifemte dag kommer julaften. en gang hver trehundre og sekstifemte dag kommer alle de andre dagene også, nytt år, fødselsdager, dødsdager, midtsommer. ikke for ofte, ikke for sjelden og alt nokså skikkelig sortert i fire årstider.

men når det er sagt, det har alltid forundret meg at ikke årene er helt presise og like, at vi hvert fjerde år må regulere dem med en ekstra dag. vi snakker om et svært regnestykke, det største, som altså ikke går helt opp. det er som om den helt riktige tidsregningen ikke er funnet ut ennå. den som er slik at sekunder, minutter, timer, dager, netter, måneder og år går fullkomment opp i ett tall, det ene. det rene. det ingen kan nekte for er av himmelske dimensjoner og harmonisk over all forstand. rundt seg selv går jorda nokså nøyaktig opp i tolv og tjuefire og seksti, men rundt sola surrer vår klode i utakt.

eller, det er når en ser det herfra. det kan jo hende det var annerledes, som det er med så mangt, om en så det hele fra litt ute i verdensrommet. derfra betraktet går kanskje alle himmellegemenes bevegelser opp i hverandre på herlige måter. men da ble det muligens noe lengre mellom høytidene her nede og mange ville protestere. og bråk vil vi ikke ha. vi vil ha julefred. vi får surre videre med jorda inntil videre. – god jul alle sammen. god jul. og fred.

mens vi venter på filmen

desember 1, 2010 § Legg igjen en kommentar

det er vel egentlig for sent å spørre seg om wikileaks gjør verden verre eller bedre. det har lekket. det lekker. som det i og for seg alltid gjør, før eller siden. en slags bande, kan man vel kalle dem, har tatt på seg jobben og gått løs på «oss» med laptoppene sine. det kiler litt når bandens ansikt, Assange, forteller oss at nå kommer avsløringene, nå kommer de, og hold dere fast, de vil forandre verden. og så kom de, fulgt av nye opplysninger om at snart tar vi bankene, snart lekker vi noe som får bankene til å knekke sammen. det var smart å varsle at det kom til å lekke igjen, skikkelige saker, for lekkasjen om at diplomater og statsledere karakteriserer hverandre og gir hverandre kallenavn var litt skuffende. at Saudi-Arabia ville ha krig i et naboland spørs det om ikke nabolandet bare krysset av på listen de hadde over vel begrunnede mistanker til andre. at Nord-Korea er i ferd med å kollapse? tja … eller, nei, Assange, vi venter på lekkasjen om bankene. make it grand. vi vil ha en lekkasje som svarer til forventningene du gir oss. det kjentes viktig å få vite hva amerikanske soldater gjorde med 15 irakiske sivile og to journalister fra Reuters, at fanger i Guantanamo fikk ruller med toalettpapir som belønning for vilje til samarbeid, at australske myndigheter ville begrense det australske folks tilgang til innhold på nettet, Trafiguras forsøk på å stanse informasjon om konsekvenser av dumping av avfall i Afrika, men har det ikke gått en slags inflasjon i avsløringene? de er kanskje blitt mange, men mindre, – så vi venter på dopet vårt nå. ja, vi er i ferd med å bli useriøse. vi er bare folk. vi vil ha et skikkelig kick igjen. noe fælt. noe som får oss til å gyse. det som du hele tiden sier at vi skal få. hvis ikke, så kommer vi til å forlange å få fortellingen om deg personlig. jeg går ut i fra at du er klar over at den har begynt og ikke kommer til å slutte før du sitter i fengsel eller på trone. vi forlanger å få vite om du er skurk eller konge, om du har voldtatt de der to eller tre svenske kvinnene, om det er noe du driver med til daglig, om du er dyr eller menneske, om ansiktet ditt tilhører en helt eller om du bare er selvopptatt og arrogant, om makt og berømmelse har gått til hodet, med det mer og mer hvite håret … på deg, eller om du er en ydmyk og sann folkenes tjener, om de greier å fange deg eller om du kommer deg inn i exil i Ecuador, om du er en ekte martyr eller bare martyrisk. vi er bare folk. vi vil fryse på ryggen. og hvis lekkasjene er for små og for dumme, så tar vi mannen. hver eneste skuffelse han hadde i barndommen. skillsmisser. savn. mobbing. hver eneste ulykkelige kjærlighetshistorie. kampene med de andre mennene. eller fantes det kvinner blant dem? kort sagt, hvorfor og hvordan du kom til makten. og fallet. vi er ikke så veldig interesserte i ballen når det kommer til stykket. – så vær litt forsiktig. ikke gi oss det vi begynner å få lyst på. gi oss det vi ikke visste vi trengte.

ja, det er forskjell på hva som har offentlig interesse og hva offentligheten er interessert i.

TIME TABLE

november 8, 2010 § Legg igjen en kommentar

… ordet, Time Table, får meg til å falle til ro til tross for at det også spenner tiden ut i det uendelige som jeg ikke forstår et dugg av. Det er ingen begynnelse, det er ingen ende, men det finnes en beroligende orden i det ubegripelige. Sekundene, minuttene, timene, seksti, tolv, tjuefire, og så er vi tilbake igjen der vi har vært så mange ganger og ser begge viserene, den korte og den lange, over og under hverandre, på klokkene, og slik fortsetter det. Slik fortsetter det. Paradoksene er paradoksalt nok de beste nervemedisinene.

Og om du ikke har vært der før, så besøk BibliOdyssey som fant denne beroligende tidtabellen i Mitchell’s new General Atlas.

bare folk

oktober 8, 2010 § 2 kommentarer

 

paulo octavious, hill

margeaux walter

Margaret Bourke-White, Beach Accident, Coney Island, New York, 1951

men alle har historie, liv og alt det der. Hver eneste en. Må tenke: Jeg er ikke her for å forandre noe, men for å bli forandret. Cross my fingers.

 

himmelen over texas, norge

august 28, 2010 § Legg igjen en kommentar

oppmålingen av verden

august 21, 2010 § Legg igjen en kommentar

» Med muldyr brøt de opp og drog i retning Orinoco. Rundt hovedstaden bredte det seg ut sletter, tusener av mil, uten et tre, en busk eller en høyde. Så lyst var det at det var som om de gikk på et glitrende speil, med skyggene sine under og den tomme himmelen over seg, eller som om de var gjennskinn av to vesener fra en annen verden. En gang spurte Bonpland om de fortsatt var i live. Det visste ikke han heller, sa Humboldt, men om det var slik eller slik, hva annet kunne man gjøre enn å gå videre?»

fra Oppmålingen av verden/Daniel Kehlmann

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with oppmålingen av verden at torunlian.