torunlian

Tenk om alle kunne synge sånn. Tenk om alle bare reiste seg,

hadde vidunderlige stemmer og sang. En sang ingen av oss visste at vi kunne. En ny en. En som som var ny for alle. Ville ikke det vært magisk kanskje? Og hvis det var det samme lyset som det er ute akkurat nå, 16.51, i dag, grå himmel, men det ser ut som om sola skinner opp på den fra et eller annet sted under. Den er grå, men nærmest gyllengrå. Kan det være det er jorda selv som skinner? Midt på dagen?

Men på en annen side, som alltid finnes, alltid, samtidig med det som er vidunderlig, samstemt er forferdelig, forferdelig skremmende. Det er farlig.

Kanskje best vi synger en og en. Eller, jeg spiller Song to the Siren omigjen og bare lytter.

Tagged: love, melankoli

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (påkrevet) (Adressen vises aldri offentlig)

Navn (påkrevet)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Google konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Δ