en kaffe i dag
januar 15, 2011 § 5 kommentarer
Jeg drikker den i dyp takknemlighet. Det har ikke med at det er kaffe å gjøre, men med at jeg er levende og kan drikke den. Jeg finner det underlig, interessant og spesiellt at akkurat jeg lever, akkurat jeg tenker over at jeg gjør det, – akkurat jeg drikker den kaffen akkurat når jeg drikker den. Jeg finner det nesten mystisk. Jeg ble født og møtte et, – hva kan det lignes med? Puslespill? Et mylder av biter. Jeg flytter dem rundt. Himmel og hav og trær, hele skoger, slott og palasser og hytter og hus, hunder og katter og andre dyr og mennesker, mennesker, mennesker, ansikter, hender og bøker, musikk … en tone et sted, ett ord … Jeg leter og prøver og finner én puslespillbit, setter den inn, sammen med en eller to eller kanskje tre andre biter, timer og dager og år, de finner plassen sin inntil en annen og noe trer frem. Et liv. Mitt liv. Herlighet. Under. I morgen, hvis det fremdeles er biter som venter på meg, takker jeg, – vet ikke hvem, – kaller det Gud for enkelhets skyld, og drikker kaffe igjen. Det gjør ingenting for meg at så mange biter ligner. Ligner, men aldri helt. La meg få legge og legge og legge dem.
Utenfor/Innenfor
november 13, 2010 § 2 kommentarer
Det begynte med det aller første minnet fra mitt eget liv. Jeg stakk meg unna de andre og gikk hjem, nedover jordet, bortover gaten, inn under de to store trærne utenfor huset vi bodde i. En transformatorstasjon. En grå-grønn bygning nesten helt uten vinduer. En hermetisk bygning. Jeg gikk opp de to, tre trinnene mot den mørke, tunge døra og strakte meg mot ringeklokka. Jeg nådde ikke opp. Jeg prøvde dørklinken, men døra var og ble låst, liksom for evig og for alltid lukket. Jeg la meg ned og så på den og tenkte, dette er livet: Utenfor. Vi er utenfor det egentlige vi som er her og er mennesker. Jeg har beskrevet det i Undrene.
Siden leste jeg «Den Hemmelighetsfulle Hagen» mange ganger. Det må ha vært som en slags egenterapi. Som trøst. Det finnes nøkkel. Og innenfor er fint. I døden.
Entrence to Garden, Clarence H. Whites
The Key, Mark Tansey
bare folk
oktober 8, 2010 § 2 kommentarer
paulo octavious, hill
margeaux walter
Margaret Bourke-White, Beach Accident, Coney Island, New York, 1951
men alle har historie, liv og alt det der. Hver eneste en. Må tenke: Jeg er ikke her for å forandre noe, men for å bli forandret. Cross my fingers.
Alice Pleasance Lidell
august 18, 2010 § Legg igjen en kommentar
4. juli 1862, i en robåt mellom Oxford og Godstow, spurte ti år gamle Alice Lidell sin eldre brors venn Charles Dodgson (Lewis Carrol) om han ikke kunne fortelle henne og søstrene hennes en historie. Da han hadde fortalt den spurte Alice om han ikke kunne skrive den ned til henne. Hun insisterte.Til jul 1864 fikk Alice Lidell en papirversjon av fortellingen Alice’s Adventures under Ground.
Charles Dodgson hevdet selv at Alice i fortellingen ikke er basert på eller inspirert av et spesiellt barn. Alice er ikke et barn som finnes.
I siste kapittel av av boken Through the Looking-Glass finnes et dikt som kan tyde på det motsatte.
A boat beneath a sunny sky,
Lingering onward dreamily
In an evening of July–
Children three that nestle near,
Eager eye and willing ear,
Pleased a simple tale to hear–
Long has paled that sunny sky:
Echoes fade and memories die.
Autumn frosts have slain July.
Still she haunts me, phantomwise,
Alice moving under skies
Never seen by waking eyes.
Children yet, the tale to hear,
Eager eye and willing ear,
Lovingly shall nestle near.
In a Wonderland they lie,
Dreaming as the days go by,
Dreaming as the summers die:
Ever drifting down the stream–
Lingering in the golden gleam–
Life, what is it but a dream? »
Bildet er tatt av Charles Dodgson
the rule
august 18, 2010 § 4 kommentarer
“The rule is, jam tomorrow and jam yesterday – but never jam today.” -The White Queen
Når Alice foreslår for the White Queen at hun skal ansette Alice som tjenestepike, tilbyr dronningen henne to pennys i lønn i uken og syltetøy av og til. Alice sier at hun har ikke egentlig så lyst på syltetøy og i hvert fall ikke akkurat denne dagen. Til det svarer dronningen at hun kunne ikke fått syltetøy uansett på grunn av regelen.
torunlian 