mens vi venter på filmen
desember 1, 2010 § Legg igjen en kommentar
det er vel egentlig for sent å spørre seg om wikileaks gjør verden verre eller bedre. det har lekket. det lekker. som det i og for seg alltid gjør, før eller siden. en slags bande, kan man vel kalle dem, har tatt på seg jobben og gått løs på «oss» med laptoppene sine. det kiler litt når bandens ansikt, Assange, forteller oss at nå kommer avsløringene, nå kommer de, og hold dere fast, de vil forandre verden. og så kom de, fulgt av nye opplysninger om at snart tar vi bankene, snart lekker vi noe som får bankene til å knekke sammen. det var smart å varsle at det kom til å lekke igjen, skikkelige saker, for lekkasjen om at diplomater og statsledere karakteriserer hverandre og gir hverandre kallenavn var litt skuffende. at Saudi-Arabia ville ha krig i et naboland spørs det om ikke nabolandet bare krysset av på listen de hadde over vel begrunnede mistanker til andre. at Nord-Korea er i ferd med å kollapse? tja … eller, nei, Assange, vi venter på lekkasjen om bankene. make it grand. vi vil ha en lekkasje som svarer til forventningene du gir oss. det kjentes viktig å få vite hva amerikanske soldater gjorde med 15 irakiske sivile og to journalister fra Reuters, at fanger i Guantanamo fikk ruller med toalettpapir som belønning for vilje til samarbeid, at australske myndigheter ville begrense det australske folks tilgang til innhold på nettet, Trafiguras forsøk på å stanse informasjon om konsekvenser av dumping av avfall i Afrika, men har det ikke gått en slags inflasjon i avsløringene? de er kanskje blitt mange, men mindre, – så vi venter på dopet vårt nå. ja, vi er i ferd med å bli useriøse. vi er bare folk. vi vil ha et skikkelig kick igjen. noe fælt. noe som får oss til å gyse. det som du hele tiden sier at vi skal få. hvis ikke, så kommer vi til å forlange å få fortellingen om deg personlig. jeg går ut i fra at du er klar over at den har begynt og ikke kommer til å slutte før du sitter i fengsel eller på trone. vi forlanger å få vite om du er skurk eller konge, om du har voldtatt de der to eller tre svenske kvinnene, om det er noe du driver med til daglig, om du er dyr eller menneske, om ansiktet ditt tilhører en helt eller om du bare er selvopptatt og arrogant, om makt og berømmelse har gått til hodet, med det mer og mer hvite håret … på deg, eller om du er en ydmyk og sann folkenes tjener, om de greier å fange deg eller om du kommer deg inn i exil i Ecuador, om du er en ekte martyr eller bare martyrisk. vi er bare folk. vi vil fryse på ryggen. og hvis lekkasjene er for små og for dumme, så tar vi mannen. hver eneste skuffelse han hadde i barndommen. skillsmisser. savn. mobbing. hver eneste ulykkelige kjærlighetshistorie. kampene med de andre mennene. eller fantes det kvinner blant dem? kort sagt, hvorfor og hvordan du kom til makten. og fallet. vi er ikke så veldig interesserte i ballen når det kommer til stykket. – så vær litt forsiktig. ikke gi oss det vi begynner å få lyst på. gi oss det vi ikke visste vi trengte.
ja, det er forskjell på hva som har offentlig interesse og hva offentligheten er interessert i.
Rusle i cyber
september 4, 2010 § Legg igjen en kommentar
er som å gå på stranda og se etter glatte steiner med fine farger og skjell, deler av ting som er revet løs fra seg selv, halve hummerteiner, drømme om å finne en skatt som har ligget i havet og ventet og ventet, er å tro at i dag, i dag, er å gå hjem med to tomme hender igjen, eller bare en liten blå plastikkand, men så har tiden kommet for deg og for den, for den letende, troende, fattigpiken og skatten, du er ute og leter, den har drevet i land, du fant.
det meste av det jeg funnet på strender har jeg kasta fra meg igjen, men en stol fra et cruiseskip, en flaskebunn slepet perfectly rund, en kråkebolle av stein, skår fra tallerkener med rester av mønster i blått for eksempel og de aller glatteste steinene, sånne ting, har jeg tatt med meg hjem. Av og til tørker jeg støv av dem og minnes. Ikke dagen jeg fant dem, ikke timen og været, men tingen og akkurat som det som er inne i den, det den bærer, en nesten gripbar fortelling. I cyber går jeg på cyberstranden, plukker gammelt jeg hadde glemt, snur det og ser det igjen, sier: herregud, så fint, til meg selv, smiler kanskje, eller gråter, alt ettersom, ser på det en gang til og sier: men likevel, ikke så spesiellt, slipper det fra meg igjen eller stikker det inn i bloggen, går videre, bortetter havet som skyller, den urgamle lyden, og ser etter noe nytt, noe annet. Jeg skjønner at det jeg ser på mer enn to ganger, gjennkjenner, nytt eller gammelt, ligner på stranden i seg, min strand, i meg.
Det får bli Yamamoto en gang til …
skal, skal ikke
august 31, 2010 § 4 kommentarer
skifte layout på siden.
Herregud, hvordan det går an å bruke timer på nothing. Bare lure på om det ene er bedre enn det andre, eller er det helt feil? Eller grønt eller bare noe grått? Er det bedre? Siden det er september i morgen? Er det safe? Du lurer og lurer som du lurer på hva du skal ta på deg når du skal ut en dag det ikke hadde hjulpet hva du hadde tatt på deg uansett. Du blir bare enda mer surrete av det og naken, naken er egentlig svaret. Naken i badekaret, en paracet og så en bok eller noe som ikke er krevende resten av dagen. Sengen. I lenestolen. Og håpe på dagen i morgen i stedet. At den kommer og alt har forandret seg. Det hender ikke så sjelden. Jeg innbiller meg at begge deler, den forbannede dagen og den som er helt grei kommer av noe i atmosfæren. Kommer fra utenfor oss. Det virker urimelig at jeg, jeg som er den samme som meg, skulle forandre seg sånn fra en time til en annen. Det må ha med noe utenfor oss å gjøre. Noe større som ikke kan styre seg. Så, nei, NEI! ikke gjør noe selv, ikke i dag, ingen forandring, for det kommer til å forandre seg. Jeg lover. Ligg rolig og les i sengen og hvis det gjør vondt å ligge på ryggen så snu deg og ligg på magen, og hvis det ikke er så deilig heller så snu deg igjen. But leave it to that.
coffee in wonderland
august 15, 2010 § Legg igjen en kommentar
Nå, det er morgen, for meg i hvert fall, selv om det er midt på dagen for andre folk, men altså: Nå, når det er min morgen, og jeg drikker kaffe sånn som jeg pleier å gjøre, gikk jeg tilbake til de andre kaffe-innleggene mine for å sjekke dem før jeg lager enda et innlegg om kaffe. Og heldigvis. Heldigvis at jeg gjorde det, for jeg hadde skrevet spesielt med to l’er i et av de innleggene. Og jeg hadde gjort det to ganger til og med. En ting er at det er helt på kanten å bruke ordet spesielt to ganger i en såpass kort tekst, en helt annen ting er å stave det feil begge ganger. Som om jeg var sikker på at det skulle være sånn.
Heter det: Nå, når det er min morgen? Eller: Nå, da det er min morgen? Jeg er ikke sikker på det en gang. Den gang da og hver gang når, men nå’et? Nå! Det er det ingen som sier noe om.
in wonderland …
august 10, 2010 § Legg igjen en kommentar
– not here to change the world, but in the world to be changed?
torunlian 