torunlian

The sensation of colour cannot be accounted for by the physicist’s objective picture of light-waves. Could the physiologist account for it, if he had fuller knowledge than he has of the processes in the retina and the nervous processes set up by them in the optical nerve bundles and in the brain? I do not think so.

Erwin Schrödinger utlegger videre at den subjektive opplevelsen ikke står i et «en til en» forhold til stimuli. – For eksempel gir lys på en bølgelengde omkring 590 nm en fornemmelse av gult. Eksakt samme fornemmelse oppnås ved å blande rødt lys 760 nm og grønt lys 535 nm. Det er altså ingen sammenheng mellom de numerisk objektive karakteristika disse fargene har og den opplevelse vi har av dem.

– I fargenes verden er ikke en pluss en det samme som to, men syvhundreogseksti pluss femhundereogtrettifem det samme som femhundreognitti.

Spørsmålet om hvorvidt vi sanser likt og forstår hverandre når vi snakker om gult begynner altså ikke med oss, men med gult, altså med ”das ding an sich”. Vi har lenge diskutert, og har vel også, menneskehetlig, kommet til, at det finnes forskjeller i persepsjon, men rystende, vi kan ikke en gang være sikre på, når vi diskuterer gult, om vi diskuterer det samme utgangspunktet.

Det henger med andre ord enda mer komplisert sammen enn jeg så lenge har beroliget meg med: Ting er i orden.

Eller det ble kanskje enklere: Det er ikke slik jeg har gått og ment, meg og mannen og hunden det er noe galt med, men bare «tingen».

(En ting virker fremdeles og heldigvis rimelig sikkert, alt er relativt.)