terence davies/of time and the city: A love song and a eulogy
mars 21, 2011 § 1 kommentar
Og jeg kan aldri glemme en scene fra Distant Voices, Still Lives, Terence Davies film om sin egen familie på 40 og 50 tallet i Liverpool: En ung kvinne står i en døråpning og ser inn i et trapperom, venter, så synger hun, går rundt seg selv noen ganger mens hun synger en sang. Det finnes noe filmscener og de er ikke dramatiske en gang. De er ofte så stille.