torunlian

Brodsky igjen der han skriver om det tragiske i språket, språk som en overordnet bevissthet om vår ustanselige bevegelse fra den store velkomst, fødselen, mot døden. Språket som ikke formår å dekke til og døyve denne sannhet men strever etter å forhøye den. Hva var vi uten? Ville horder?

«En stor forfatter et en som forlenger perspektivet for den menneskelige bevissthet, som viser et menneske på fortvilelsens rand en åpning, et mønster å følge.» J. Brodsky