guds hånd

september 14, 2010 § Legg igjen en kommentar

… bare fordi det fikk meg til å tenke på en drøm jeg ikke glemmer selv om det er lenge siden den ble drømt: I et rom står en kasse, like høy som bred som lang som meg omtrent. På kassens ene vegg er det et lite hull. Jeg er blitt fortalt at på innsiden av veggene i kassen står sannheten beskrevet, bare ganske enkelt sannheten, det som forklarer alt. Jeg legger øyet inntil hullet. Ser ingenting naturligvis, fordi jeg med mitt eget øye stenger lyset ute. Det er heller ikke et alternativ å bryte kassen opp. Da vil den knuse og sannheten forsvinne helt.

The Hand of God fra serien Obstaculum av Craig Hunter Parker.

want

august 25, 2010 § Legg igjen en kommentar

«hvorfor ikke?»

august 22, 2010 § Legg igjen en kommentar

Jeg husker ikke når eller hvor jeg leste det. Det var for lenge siden, et kvart århundre omtrent, men jeg har aldri glemt hvordan jeg måtte reise meg og gå omkring i rommet mens jeg leste avsnittet høyt for meg selv igjen, sannheten om «Hvorfor ikke?». Hvem og Hva og Hvor og Hvorfor var ufarlige å høre, ufarlige å bruke, men «Hvorfor ikke?», selvsagt, var Djevelens spørsmål. Det var slik Djevelen spurte. «Hvorfor ikke?» var en utfordring fra helvete. «Hvorfor ikke? Bare én gang» var smiger fra de allerede bortkomne og fortapte. «Kom. Hvorfor ikke? Når du kan?» Jeg syntes jeg merket hvordan Djevelen sto der like ved og lot som han var påkledd. Plystret. Avslørt.

Det sies over alt, til alle tider, dag og særlig natt, det gjentas ikke sjelden flere ganger, som invitasjon, som bønn, formaning, og minner meg hver gang det sies om i hvilken enestående grad jeg syntes at jeg forsto at det var sant. Det var soleklart og åpenbart. Jeg satte meg i stolen og leste avsnittet om «Hvorfor ikke?» enda en gang. Det sank helt ned og møtte mitt, «jeg visste det», som havet mottar regn.Ustanselig.

Jeg har ennå ikke helt forstått. Eller jeg forstår det ikke lenger nå. Hvis stemmene en hører kom fra himmelen så ville «Hvorfor ikke?» hatt en annen klang. Er det ikke på det som sies, men på den som hører det kommer an?

«shut your eyes and see»

juli 31, 2010 § Legg igjen en kommentar

said james joyce.

Shut them and be pretty said Disney.

Shut them whenever you feel tired.

Shut them in, oh, so many ways.

Shut them when you don’t want to be found.

Shut them, but don’t you ever forget: It’s dangerous.

ikke så stor aktivitet …

mai 11, 2010 § Legg igjen en kommentar

… på denne siden for tiden, men gå inn på lenken til under construction in marrakesh. der er det liv. både krim og komedie. fra virkeligheten. alt om å kjøpe et hus i marrakesh og hva som kan skje.

In Praise of Online Obscurity – Bud Parr – Reading and Writing in The Age of Sand

februar 19, 2010 § Legg igjen en kommentar

In Praise of Online Obscurity – Bud Parr – Reading and Writing in The Age of Sand.

«Why? Because socializing doesn’t scale. Once a group reaches a certain size, each participant starts to feel anonymous again, and the person they’re following — who once seemed proximal, like a friend — now seems larger than life and remote. “They feel they can’t possibly be the person who’s going to make the useful contribution,” Evans says. So the conversation stops. Evans isn’t alone. I’ve heard this story again and again from those who’ve risen into the lower ranks of microfame. At a few hundred or a few thousand followers, they’re having fun — but any bigger and it falls apart. Social media stops being social. It’s no longer a bantering process of thinking and living out loud. It becomes old-fashioned broadcasting.

The lesson? There’s value in obscurity.»

If they say so. Yeah. I’m right there. In deep obscurity.

Where Am I?

You are currently browsing the obskurt category at torunlian.