ikke blues, men søndag morgen news
oktober 17, 2010 § 2 kommentarer
Om hvorfor det er fordelaktig at hjerneceller dør, fra Nicholson Baker‘s The Mezzanine … (via art ravels)
Åh! Jeg føler meg mye bedre nå. Det med hjerneceller har bekymret meg, men jeg forstår at Baker har forstått, erfart antagelig, at tap av hjerneceller ikke bare er nødvendige, men gledelige hendelser. Det er ikke bare måten jeg fikk hjerneceller på, men, i enda større grad, måten jeg mister hjerneceller på som gjør meg unik. Jeg puster ut. Og inn igjen selvfølgelig. Jeg lever. Hjerneskadet, ja, men inderlig og sært begavet og berøvet.
torunlian 
Ja, dette var virkelig oppløftende lesning, Bare i løpet av denne helgen har jeg ryddet god plass til erfaring og genialitet.He he for ikke å snakke om et langt liv i tapets tjeneste. Når jeg har forgiftet meg selv og vridd meg i smerte har det ikke vært til ingen nytte eller gitt meg varig men, men det har rett og slett fjernet unyttig viten. Mørke er vendt til lys og jeg er frelst.
suverent. og det ante meg forstår du. deilig med en kvalifisert bekreftelse.